Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 3EA4EA7203ED439C868884FE726F8F111EB9

Notater:

Revisor. Han var statsaut. revisor, med kontor i Nygårdsgt. 8, senere i Olav Kyrresgt. 33. Ingerid, som hadde utdannelse i bokføring, var med fra 1950. Da Einar døde, overtok en ansatt, Arnold Solvi, firmaet. Ingerid arbeidet for ham til hun vavar 72 år. Einar hadde også den økonomiske ledelsen av Hjertholms Galvaniske Anstalt, og Arnold Solvi overtok etter ham. I senere år var firmaet aksjeselskap med bl. a. døtrene til Ingerid og Einar som aksjonærer. Firmaet opphørte i 1996 på grunn av strengekrav fra Statens Forurensningstilsyn.
_PRIVATE Y

Einar giftet seg med Ingerid Margrethe SAMUELSEN 18 Jul 1925. Ingerid (datter av Olai SAMUELSEN og Marthe Margrethe LARSEN) ble født 15 Apr 1896; døde 11 Mar 1989. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: BFB2621930D6441F84E8535496348149FC7D

Notater:

Hun var musikklærerinne da hun giftet seg. Hun hadde pianoelever, ikke mange, bare familie og venner. Blant disse var kusinen Alla Andersen, gift Rasmussen og niesen Liv Wernø, gift Kaartvedt.
_PRIVATE Y

Notater:

Gift:
De bodde først et par år i Bgørndalen, så i Pinnelien, og fra høsten 1934 i Hunstadsvingen 25.
De fikk to barn, ett sett tvillinger. Ingerid og Else (kalt Lita og Bomme). Ingerid var bare kjent som Lita; hele livet. Navnet Bomme, det kom av at hun var rundere i formene enn sin søster, gikk etter hvert av bruk i voksen alder.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 45C4455ADB894A3899CDD8D3F0E0AF0B2982

Notater:

Han var fra Hjartholm, Brekke i Sogn. Han var selvlært galvanisør, og startet Hjertholms Galvaniske Anstalt i 1885.

Kolben giftet seg med Anne HENRIKSEN.. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 170715264E044677ABA5E4A36446C8F1A2F1

Notater:

Hun var vistnok fra Fana.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 289B6BAA8653486085ADAB0CFF07CC293D0D

Notater:

Olai var smed. Han kom til Bergen i 1868, og iflg. Tysnessoga skal han ha gått i smedlære hos Flood i Muren. Dette bygger nok på en muntlig overlevering. Det kan vel være riktig at Olai gikk i lære hos smedmester Gunder Flood (eller hos sønnen Peder, vi vet ikke akkurat når han tok over). I hvert fall var broren Samuel lærling der i 1875, sammen med 10 andre. Floods smedverksted var ikke i den bygningen vi kaller "Muren". Derimot var det i Østre Muralm. 7.

I 1875 bodde Olai i Kristiania. Han var mekaniker, og losjerte hos kontorbud Anders Ludvig Dehn fra Stockholm og hans familie i Thv. Meyers gate 67. I 1876 kom så Olai tilbake til Bergen og startet smedverksted. Hvor hans første verksted var, vet vi ikke, men det var trolig i Nordnes- området. Han bodde i hvert fall i der da han giftet seg i nykirken med Marthe i 1881. Den 11. 12. 1882 fikk Olai kjøpe nr. 11B i 6. Rode, det senere Kippersmuget 3, som 2 år før var solgt på tvangsauksjonon. Farvermester Rasmus Rasmussen var tidligere eier. Han knekket seg helt på å bygge nytt hus på nabotomten og delvis bygge om 11B. en seilmaker kjøpte nabohuset, og så gikk farver Rasmussen konkurs i 1880. Olai ominnredet fargeriet i 1. Etasje til smedverksted, og familien bodde i 2. Etasje. I tillegg til vanlig smedarbeid begynte Olai etter en tid å lage pengeskap og andre stålskap. I Tysnessoga heter det om Olai at han etablerte sidan Samuelsen Pengeskapsfabrikk. Dette er litt misvisende. Det var nok det samme foretakendet hele tiden, som etter hvert gradvis gikk over til å lage stålskap av forskjellig slag. Når det første pengeskapet ble laget, vet vi ikke. Det kan ha vært før århundreskiftet, men ordet "pengeskap" finner vi i firmanavnet først i 1915, da sønnen Thorvald hadde overtatt. Da heter det smedforr. & pengeskapsfabrikk i adresseboken. Først på 1950- tallet forsvant ordet smedforetning fra firmanavnet.

Omkring århundreskiftet fikk Olai i oppdrag av Bergens Telefonkompani å lage fordelerskap som skulle stå rundt i byen. De ble laget i jugendstil, i et antall av over 50 i løpet av de kommende årene. Et av dem, fra 1912, ble i 1998 restaurert av Norsk Telemuseum og plassert i krysset Strømgaten - Fosswinckelsgate, med helt nytt innhold. Det heter i en artikkel i Bergens Tidende at ingen andre byer fikk laget så fine fordelerskap. Hvem som laget dem, er ukjent. Flere av disse skapene skal restaureres etter hvert.

Omkring 1915 trakk Olai seg tilbake, og overlot verkstedet til sønnen Thorvald Wernø. Han drev videre sammen med en ansatt, Helgesen, under navnet Wernø & Helgesen smedforr. & pengeskapsfabrikk. Helgesen trakk seg ut etter kort tid, og ble senere lærer ved Bergen Yrkeskole. Thorvald fortsatte, og valgte å holde på Samuelsen i firmanavnet. På denne tiden leiet han huset og verkstedet hos faren. Olai og Marthe bodde da på Granhaug, Flesland ved Bergen, en eiendom som Olai hadde kjøpt. Den 23. 11. 1929 fikk Thorvald skjøte på Kipperen 3 fra sine foreldre.
_PRIVATE Y

Olai giftet seg med Marthe Margrethe LARSEN 9 Jul 1881. Marthe (datter av Hans LARSEN og Elen Kristine JACOBSDTR.) ble født 14 Sep 1860; døde 4 Jul 1945. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 793725293F8B41CF899208C670769CB7FA07
• Konfirmert: 26 Sep 1875, Sandvikskirken

Notater:

Hun var hjemmeværende husmor.
Marthe bodde i 1942 i Formannsvei 29, og var "rentenist". Hun hadde altså penger i banken.
_PRIVATE Y

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: EF1B69F15A7E4881B508C4C1B01A4961BBB9

Samuel giftet seg med Inger ØRJANSDTR. 21 Nov 1850. Inger ble født 1823 , Teigland; døde 1902. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 3CFDC587A54F4E90B111573524CA10DE816F

Andre Hendelser og Egenskaper:

• FamilySearch ID: G4Y7-STN
• _UID: 9D5A98FFEE814F1592BA488BB28E45555A3D
• Konfirmert: 4 Sep 1842

Notater:

Hans Larsson Nedre Lunde, eller Hans Larsen, som han selv kalte seg, var født 15. 06. 1827, på den tiden faren var forpakter på Drivenes i Austevoll, som vi før har sett. Hans var 8 år da familien kom til Lunde. Han ble konfirmert 04. 09. 1842. Ganske snart må han ha dratt til sjøs. Han ble en kjent skipper i Nordlandsfarten, og hadde nesten alltid bare tysnesinger med seg, heter det i Tysnes Gard- og Ættesoge.

Vi vet lite om hva som skjedde de første årene. Det må tildels bli gjetninger. Det er mulig at Hans har bodd på Grimsland, hos slektninger på morsiden når han var hjemme. Han kalles nemlig "Grimsland" i kapitlet "Nordlandsskipperar og fartøyy" i "Tysnes, det gamle Njardarlog", av Johannes Heggland. Dette bygger på muntlig overlevering, og kan være feil, men det er ikke usannsynlig. Han kan også delvis ha bodd i Bergen. 14. 08. 1859 ble han så innskrevet som utflytter til Bergen. Han giftet seg 18. 10. 1859 med Elen Kristine Jacobsdtr. fra Bjugn i Sør - Trøndelag. Hvordan fikk han tak i henne, da? Opplysninger fra to forskjellige kanter gir en forklaring: I Tysnessoga, bind 3 s. 585, heter det om morbror til Hans, Jacob Hansson Grimsland, f. 1819, at han "var sjømann på Nordland, og utfl. 1852 til Ørlandet, der han vart g. m. ei odelsjente på Stuanes i Bjugn. Han vart ein rik mann på sildanotbruk. Son Størk Hanson hadde garden Mebostad i Bjugn, ein gjestgjevarstad.
Herdis Sciong har fortalt at noen etterkommere av Hans og Elen en gang var på besøk i Bjugn hos en familie Hansen, hvor Elen hadde vært tjenestejente, og hvor de ble svært godt mottatt, for Elen var avholdt i den familien. Disse bitene av puslesspillet passer godt sammen. Dette var selvfølgelig Størk og hans familie. Alt tyder på at Hans har besøkt sin onkel Jacob i Bjugn. Kanskje fraktet han sild fra onkelens fangst til Bergen. På Stuanes traff han så tjenestejenten Elen. Vielsesdatoen er innført i Bergen ved dåp av to av deres barn, men vielsen er ikke funnet der. Sannsynligvis ble de gift i Bjugn, men det kan ikke bekreftes, da kirkebøkene der er gått tapt ved brann.

Konfirmert:
Kristendoms kunskab ret brev, paa hans flid og forhald intet at udsætte.
Skrev presten.

Hans giftet seg med Elen Kristine JACOBSDTR. 18 Okt 1859. Elen (datter av Jacob JACOBSEN og Marthe CARLSDTR.) ble født 11 Nov 1831 , Stokksund I Åfjord; døde 24 Feb 1904. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 1527126ADE2E42B3B993B8C85C676E45FB03
• Konfirmert: 1847

Notater:

Elen var et aldeles fortryllende menneske, alle skrøt sånn av henne, har Herdis Schiong fortalt. Hun var ikke født i Bjugn, men lenger nord, i Høvik ved Stokksund i Åfjord 11. 11. 1831. Hennes foreldre var Jacob Jacobsen Humstad, f. 1780, og Marrthe Carlsdtr. Grøtting, f. 1792. De giftet seg 13. 08. 1821. Jacob kom trolig opprinnelig fra Harbark, nordvest for Stokksund, og Marthe kom nokså sikkert fra Bjerkan i øst. Hun hadde vært gift før. sikkert med en gårdbruker på Grøtting, sør for Stokksund.Etter hans død giftet hun seg med Jacob, og de drev bruket videre i 6 - 7 år. Hvem som deretter overtok, er ikke undersøkt. Jacob og Marthe kalles senere "Inderstfolk". De var altså leieboere, først i høvik innerst i sundet "Stokken", senere i Herfjord, straks nord for Grøtting. Hva Jacob drev med disse årene, er ukjent. Da Elen konfirmert i 1847, bodde familien på et sted som het Tjæremoen.

Notater:

Gift:
Elen og Hans bosatte seg i Bergen, de første årene på Klosteret, hvor de tre eldste barna ble født. Senere flyttet de, som så mange andre på den tiden, mye rundt i byen. Ved folketellingen 1865 (dvs. 2. januar 1866) bodde de i rode 24, nr. 8a, eller Sandbrogaten 2, som det senere het. I 1868 bodde de i rode 13, nr. 33, som tilsvarer Store Markevei 15, og i 1870 var de flyttet til rode 5, nr. 97, eller Verftssm. 3. I 1874 var de i rode 23, nr. 181, det er i Henrik Wergelands gate. Og ved folketellingen i 1875 bodde de i rode 24, nr. 207, eller Nye Sandviksvei 53. 18. 03. 1877 fikk familien endelig eget hus, ikke langt unna: Ladegårdsgaten 47.

Det vites ikke når Hans Larsen fikk sin første jakt å føre, eller hva den het, men han var jekteskipper alt da han giftet seg. Mønstringsjournalen for Bergen distrikt gir opplysninger om hvilke jakter Hans førte fra 1867. I tillegg har vi muntlige overleveringer i Johannes Hegglands bok. Der heter det bl.a. at Hans forliste med en jekt - navnet er ikke opplyst - ved Buholmen på Folla. Fra 1862 er han i kirkebøkene kalt "matros". Det kunne være fristende å se dette i sammenheng. Hvis Haans var eier av, eller medeier i jekten som gikk tapt, ville det vel ta litt tid å komme over tapet. Var det derfor han reiste som matros noen år? Vi kan bare gjette. I hvert fall reiste han sikkert i nordlandsfart da også. Så sent som våren 1868 er han fortsatt kalt "matros", men det er ingen tvil om at han 9. Mars. 1867 la ut påsin første tur som skipper på jakten "Sømmeline", som han overtok fra en viss L. Bringedahl. Hans første "Sømmeline" til 13. Juli 1870, og deretter er det mulig at broren Jakob overtok. Etter en liten sommerferie overtok Hans "Idunna" 26. August 1870. To år senere, 17. Juli 1872, mønstret han av "Idunna" for siste gang. Skipper Tollefsen overtok. Broren Lars var med på noen av turene med disse jaktene. "Lykkens Prøve" var det optimistiske navnet på den neste, som Hans førte fra 18. September 1872 til 19. Januar 1874. Hvordan det gikk, er ukjent, men så vidt vi kan se, skjedde det i hvert fall ingen ulykke. Hans hadde forresten Jakob med blant mannskapet en tid. L. Skjoldnes overtok "Lykkens Prøve". Han mønstret på 4 dager før Hans mønstret av, så her gikk det raskt unna! Så overtok Hans 2. Mars 1874 "Severine", som også er nevnt i Johannes Hegglands bok. Henne førte han til 12. OkOktober 1877. I tillegg til de som her er nevnt, kan Hans ha ført andre jakter innimellom, men det er mer usikkert. 2. Februar 1878 overtok han så jakten som ble den siste han førte: "Anne Karine" hun var tidlig i 1860- årene ført av forskjellige skippere, men fra 1864 nesten bare av O. K. Flage, som må ha vært eneeier. Hvem han var, er ukjent. Han er ikke funnet i folketellinger i Bergen. Flage førte "Anne Karine" til 1873. Deretter må hun ha ligget i opplag et par år. Så overtok Larsrs, bror til Hans, fra 1875 til Hans fikk henne. 9. Januar 1888 er den siste registreringen av "Anna Karine" med Hans Larsen som skipper. Da dro han trolig for siste gang den vanlige ruten til Lofoten, og kom tilbake med fisk. Da var han blitt 61 år. I i Hegglands bok heter det at Hans førte "Anna Karine" for Peter v. Tangen. Peter Lexau von Tangen (1811 - 1888) var kjøpmann på Tyskebryggen. Det er vel sannsynlig at Hans fraktet fisk til v. Tangen med de tidligere jaktene også. Om v. Tangen var inne i bildet på eiersiden, er ukjent, men det virker ikke sannsynlig.

Den 6. 03. 1872 fikk Hans Larsen skjøte fra bygningsmann Knut Haarvig på eiendommen nr. 226 i 24. Rode, eller Ladegårdsgaten 47. Alt tyder på at huset på eiendommen var nyoppført. Her bodde familien til bortimot århundreskiftet. De flyttet derfrfra til Langeveien 1, nedenfor Skansen, før folketellingen 1900, men huset i Ladegårdsgaten var fortsatt i familiens eie. Senere bodde Hans og Elen hos datteren Laura i Ladegårdsgt. 9. I 1904 var de tre tilbake ved Skansen, i Fjellgt. 4. Etter at Elen døde, bodde Hans hos datteren Hanne i Lungegårdsgt. 13 (Nå Marken 31) til han døde. Etter Hans døde, ble huset i Ladegårdsgt, den 15. 09. 1910 solgt av arvingene v/ Govanni Larsen til Andreas Bergesen.

Et par pussige historier om Hans Larsen vil vi ikke unnlate å ta med. De er fortalt videre i datteren Hanne Andersens familie.

Det hendte en gang da han var litt oppe i årene (ja, det hendte kanskje flere ganger?) de hadde folk på besøk, som ikke viste tegn til å gå, selv om klokken ble mange. Larsen var trett, og ville til sengs. Da begynte han å gå frem og tilbake på gulvet, gløtte på lommeuret sitt og mumle: Ja-ja-ja-ja-ja-ja-sann? Ingen var i tvil om at besøket var over!

Det andre som hente , var litt verre. Hans Larsen var, som før nevnt, en stillferdig kar. Han kunne også gi kraftig lyd fra seg. De hadde fått en gammel tante på besøk. Hun sto i fred og ro i stuen og så på et eller annet, og merket ikke at Hanans på sin vanlige stillferdige måte kom inn i rommet. Plutselig hørte hun et fryktelig brøl rett bak seg. Hun besvimte av skrekk og gikk rett i gulvet! Alle kom løpende til. Hun hadde dårlig hjerte, så det var farlig for henne. Hun våknet da opp igjen. Ka-ka va det? Stammet hun. Å det var bare Larsen som nøs!