Andre Hendelser og Egenskaper:

• ID Gravsted: Tysnes, Tysnes, Hordaland; ID-Nr. 86444
• _UID: 8092A53036BB4C05B8403B4C19277D49AE34

Notater:

Hun flyttet til Bergen 4. april 1910. Der var hun tjenestepike først hos enkeru Karen Emmerentze (Emma) Daae i Kaigaten 22.
Etter at hun i en periode fra mai 1915 arbeidet på Lungegården Sykehus var hun hos kontorsjef Finn Johannessen i Store Parkvei 18, og senere hos enkefru Mathilde Giertsen i Kalfarveien 10 A, som forresten var mor til Wilhelm Gjertsen, som Annanas far hadde arbeidet hos på Godøy. Fra oktober 1924 var hun hos sanglærerinne Camilla Grieg i Allégaten 12, før hun 15. januar 1925 begynte som stuepike på Vestmannaheimen, Rådstuplass 3. Hun bodde også der. Innimellom alt dette var hun enkelte perioder hjemme på Tysnes.
_PRIVATE Y

Anna giftet seg med Ole Emil Marelius JENSEN 17 Aug 1932, Centralkirken i Bergen. Ole ble født 16 Jan 1894 , Borge i Lofoten; døde 21 Des 1968; ble begravet 28 Des 1968, Tysnes, Tysnes, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gift:
Anna og Ole bodde først på Vågsneset hos hennes bror Henrik. 22. april 1938 fikk Ole skjøte fra Mads Knudsen på Sætraviken, b,nr. 12 på G.nr.99, Tysnes. Gården Tysnes, helt nord på Tysnesøyen, var tidligere kirkested og prestegård, og har gitt navn til både sokn, prestegjeld og kommune. Sætraviken (eller - vikjo), som Ole og Anna overtok, var i 1928 utskilt fra b.nr. 1, Prestgården. På dette småbruket hadde de 1 - 2 kyr og noen sauer, de siste årene frem til 1967 bare sauer.

1. Nålevende

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: A23BDEBA6AE448D7AA35FD257F99DE7D56B8

Notater:

Hendelsesbeskrivelse: Y

Her blir navnet skrevet "Christofer"

Døpt:
Hendelsesbeskrivelse: Y

Her blir navnet skrevet "Christofer"

Kristoffer giftet seg med Anna Margrethe HENRIKSDTR. 17 Nov 1885. Anna (datter av Henrik PETERSON (PETTERSON) og Kari LARSDATTER) ble født 2 Aug 1860; døde 16 Jul 1932. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 4C175383D3A5444AB56676C09A7172172433

Notater:

_PRIVATE Y

Notater:

Gift:
De bodde færst noen år på Vernøy, hvor hans søsken Mads og Marta bodde, og der ble deres første barn født. Mads og hans kone Kristi bodde på Kolgershaugen. Han var sjømann, og de var barnløse. marta og Ola på bruk 1 hadde 4 barn. Det er uklart om Anna og Kristoffer bodde hos dem eller hos Mads og Kristi. Vi kan gjette på det siste. Omkring 1890 flyttet de så til Kjerafjorden. De fikk tak i et hus fra begynnelsen av 1800- tallet, som de satte opp ute på Straumsneset, nord for Kjerafjorden. Dette var på bruk 2, som Annas bror Lars Andreas hadde fått skjøte på alt i 1886. Lars var lenge borte i utenriksfart, så huset kom opp uten at han var spurt! Etter en tid begynte Kristoffer også å anlegge potetåker på begge brukene i Kjerafafjorden. Alt dette var vel i full forståelse med Annas foreldre, som i tillegg til bruk 1, også drev bruk 2 mens Lars var på sjøen. De regnet kanskje på det tidspunktet med at han ikke ville overta bruket? Lars var lite glad for det som skjedde. Uvennskap i familien ble resultatet.

3. januar 1900 kom saken opp for Forlikskommisjonen. Lars var utenriks, og lensmann Tvedt møtte men fullmakt fra ham. Lensmannen ttilbød som forlik at huset ble flyttet og tomten ryddet, og Kristoffer skulle bare betale saksomkostninger, ikke erstatning eller avgift. Kristoffer ville heller betale kr. 4,- i årlig avgift fra 1. januar 1900, mot at huset ble stående, og at han fikk beholde til bruk av jorden han hadde ryddet. De ble ikke enige, og lensmannen forlangte saken henvist til retten. Noen rettsak ble det ikke. Da Lars kom hjem året etter, kom de til enighet. 11. juli 1901 ble det holdt skjønnsforretning, hvor vilkårene for plasset "Strømsneset" ble fastsatt. Det opplyses i protokollen at noen av potetåkrene var avslåtått til Lars. De betalte kr. 25,- i innfesting, og skulle svare kr. 3,- i årlig avgift, og "2 - to - dagsarbeide paa husbondens kost og efter speciel 1 dag forudgaaet tilsigelse". Henrik skulle få halvdelen av avgiften og dagsverkene så lenge han brukte b.nr. 1 i gården. Der står også i protokollen at husmannen ikke hadde rett til å holde sauer eller annet levende. Likevel hadde visst Anna og Kristoffer sauer en tid.

Etter skjønnsforretningen skulle man tro at problemene var over. Det var de ikke. Det viste seg at Kristoffer av en eller annen grunn ikke betalte årlig avgift, og i tillegg hadde problemer med å utføre "dagarbeidet". Det siste kan vi forstå, haan var jo helst på sjøen. 2010.1904 kom saken opp for Forlikskommisjonen. Kristoffer var på sjøen, og Anna møtte, uten fullmakt fra ham. Dermed ble det ingen forliksmegling. Lars forlangte saken henvist til retten. Etter at den hadde vært oppe p på diverse vår- og høstting, ble den til slutt i 1908 avist av formelle grunner. Retten fant nemlig ut at den opprinnelige innkallesen til Forlikskommisjonen ikke var påført noen "bevitnelse" om for hvem innkallelsen gjaldt. Anna altså i god tro da hun møtte opp uten fullmakt fra Kristoffer. Vi finner ikke mer om saken senere. Om Lars til slutt fikk noe fra Kristoffer, er ukjent.

Fra april 1900 til 1913 reiste Kristoffer til England, Danmark og Sverige med forskjellige skip, og i 1916 til slutt en tur til Finnmark. I Tysnes Gard- og Øttesoge fortelles det at både Kristoffer og Anna omkring 1900 var dagarbeidere hos Musgrove på Solstråleøya. De drev med tilfeldig gårdsarbeid, og Kristoffer var der lengst, forteller barnebarnet Asbjørn Jensen. Vi kan også lese at Kristoffer var tilsynsmann på eiendommen til Gjertsen i Gøyo. Det lokale navnet "Gøyo" er det samme som Godøy, hvor skipshandler Wilhelm Gjertsen i Bergen var en av dem som hadde eiendom. På "Solstråleøerne" egentlig Erleholmen og Olderholmen mellom Store og Lille Godøy, bodde John Musgrove fra England fra omkring 1889. Da han reiste tilbake til England i 1905, ga han Olderholmen, den som kalles Solstråleøya til kronprins Olav.
Det er en annen historie - - - -.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 0D36AE0E9BFD4B589341BAF903D2B0D71DAE

Anders giftet seg med Sygni MADSDTR.. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 03C6A414343C4C11A4616A6E67C988674A32

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 02CAE17BC129407A9CDB13AE1B9127E5BC23

Notater:

Kjærafjorden er en liten fjordarm eller poll som ligger innerst i Skipaviksvågen i nord på Tysnes. Innerst i Kjæafjorden renner en kort elv ut fra Hegglandsvatnet. Der satte Henrik opp en sirkelsag - en stavsag. Han var ikke alene om å bruke een. Naboen Knut Skjepavik hadde en kvern der. Og vannføringen var periodisk liten, så det var ikke nokk til begge. Dette ble det naturligvis konflikter av. I 1874 stevnet Knut Henrik for Forlikskommisjonen, hvor de etterhvert ble forlikte, og fant en løsning som skulle fordele vannet på beste måte.
I 1878 var det Henrik som klaget på at Knut hadde ført opp sag og kvern, som hadde tatt bort alt vannet fra hans sag. I et nytt forlik ble det enighet om at de skulle ha lik rett til vannet - tre dager hver per uke. Og hvis der ikke var nok va, skulle den skadelidende få vederlag. Henrik
s sag ble nedlagt før århundreskiftet, mens Knut
s sag var i bruk til etter annen verdenskrig, og ble revet på midten av 1980- tallet.

Henrik trengte en god del tømmer til sagen sin, og dette ble en gang årsak til en konflikt med Villum Gundersen Hegland. Denne Villum var ikke god å komme ut for. Han var en sterk personlighet, heter det i Tysnessoga. I yngre dager ble han anmdt av en nabo for overfall. Senere drev han rettsaker der han selv var advokat. Villum hadde sommeren 1871 leiet Henriks jakt til "en Sagetur paa Femanger Sagen". (femanger er øst for Tysnes). Han hadde også leiet folk til å laste tømmeret omborbord. Henrik hadde på forhånd bedt om plass for to stokker til seg selv, men da de 10 tylftene tømmer til Villum var lastet inn, viste det seg at det var plass til en god del mer. Da var det at Henrik uten å spørre Villum brukte hans leiefolk til å laste inn 1 1/2 tylft (18 stokker) til seg selv. Dette likte Villum Villum dårlig. Han sendte klage til Forlikskommisjonen. Og det gjalt jo å styrke sin sak best mulig, så han plusset på med andre anklager: Henrik hadde tatt seg en tur til landhandler Mohr, og "desuden bemektigede han seg - gjentagende Øl af et Anker som jeg havde liggende paa Jægten", hevdet Villum. (Henrik mente vel ølet var til felles bruk. Det var jo andre enn Villum som var tørste)! Dessuten hadde Henrik " brukt grove og truende Yttringer" mor Villum, som "at han vilde give mig Pryl". (Hvilke "grove ytringer" han eventuelt selv hadde brukt, nevnte han selvsagt ikke)! Og endelig skulle Henrik ha seilt fra ham ved Tysnesbryggen før hele lasten var losset. Det må ha vært et ganske iskaldt forhold dem imellom på det tidspunktet. Det kom til forlik. Henrik betalte erstatning for det tømmeret han hadde tatt med til seg selv, og dessuten saksomkostninger. Forhåpentligvis ble de gode venner igjen.

Henrik giftet seg med Kari LARSDATTER 25 Mai 1861. Kari (datter av Anders ANDERSSON og Anna Elisabeth AMUNDSDTR., datter av Lars MONSSON og Margrethe HANSDTR.) ble født 6 Des 1839 , Lunde; døde 5 Sep 1926. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• FamilySearch ID: G4Y7-M4Q
• _UID: 105E1D8F1DA84D61B2C7B1E17A912BF9C7D0

Notater:

Gift:
De bodde kanskje først hos hennes fosterforeldre. Den 02. mai 1863, kort før de fikk sitt annet barn, fikk de grunnseddel på en husgrunn på "Sandeplasset" under Hovland.
Henrik fikk rett til landing for sin båt. De fikk mulighet til å bo der i 5 - 10 år, men når plasset Høgestølen ble ledig, skulle de flytte dit. Slik gikk det ikke. 01. april 1868 overtok Henrik bruk 1 i Kjerafjorden ved kjøpekontrakt fra eieren Gunder Gundersen Heggland, for 300 speciedaler. Skjøtet fikk han i 1872.

I 1886 overtok Henrik og Kari også b.nr. 2 i Kjerafjorden. Egentlig var det sønnen Lars Andreas som fikk skjøte, men Lars var sjømann, og overlot til foreldrene å drive bruket. Først i 1894, etter at han hadde giftet seg, ble skjøtet tinglyst,g samtidig ble også b.nr. 1 overført til sønnen. Foreldrene fikk bruksrett til dette så lenge de ønsket, og ellers det vanlige "vilkårsbrevet" fra Lars Andreas. Hvor lenge de faktisk drev bruket, er uklart, men det var trolig et stykke inn på 1900- tallet.
De fikk 9 barn.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 06D34DE42F2E4A29A4EB1625334A9840F9EE

Petter giftet seg med Anna NILSDTR. BRUNTVEIT. Anna ble født 1785 , Pirholmen, Austervoll; døde 1844. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: AA98FA6F7582492BA2915E217390F93C00D0

Notater:

Gift:
De bodde på Plassen Sponsen ("Sponse" eller "Pettersplassen") under Tveit på Hovland.

Petter ble far til 6 barn i ekteskapet med Anna. Ett døde.
Henrik var den yngste av barna


Y

Andre Hendelser og Egenskaper:

• FamilySearch ID: GHMS-MDR
• _UID: 5507F35FF64B4CB887DEB5A2DB2E87F332B0

Notater:

Fødsel:
Nera: Antar at det betyr Nedre, altså. "Nedre Lunde"

Lars giftet seg med Margrethe HANSDTR. 3 Apr 1824. Margrethe (datter av Hans STØRKSON og Inger LARSDTR.) ble født 14 Okt 1800 , Grimsland; døde 17 Aug 1890. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• FamilySearch ID: G4YS-W34
• _UID: 18487CBD1F7246F1A8D429D7B66674F764C6