Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 5D3CC4DA51C343C5A83EA789970D0FAAC6AA

Notater:

Sykepleier på Haukeland Sykehus, Dr. Martens Sykehus og hos Røde Kors.
_PRIVATE Y

Familie/Ektefelle/partner: Kåre GAUSTAD. Kåre ble født 26 Apr 1925; døde 3 Des 1993. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Bosted:
De bodde på Jægermyren i Bergen.

1. Nålevende

Andre Hendelser og Egenskaper:

• ID Gravsted: Tysnes, Tysnes, Hordaland; ID-Nr. 86327
• _UID: 46CB7D34FE674EA38609D42F6FA47E245FF5

Notater:

Han reiste til sjøs knapt 19 år gammel. Første turen gikk med D/S "Elisabeth" til utlandet. Senere mønstret han på D/S "Vera". Den 19. mars 1909 reiste han til Amerika, hvor han ble i 5 år. Etter en tur til hjemlandet i november 1914 reiste hahan tilbake i mars 1915 - til "Noraka Sjømandshjem" i New York, som det står i Emigrantpapirene. Han var også hjemme flere ganger senere, bl.a. i 1922. I Amerika drev de på den tiden kappseiling med yacter som folk eide. Dette foregikk stort sett fra 1888 til annen verdenskrig, unntatt under første verdenskrig.Tysnesinger dominerte helt som mannskap på "jåttane".
Karl Andreas var en av dem som førte disse kappseilingsfartøyene. Han førte noen små av dem. Også broren Henrik var med. De var litt på innsjøene og litt på havet.

Den 30. mai 1922 fikk Karl Andreas skjøte fra Mons Nilsen Godøen på indre Ve, Liset (G. nr. 6, b. nr. 4) Det er ved det gamle kommunesenteret Våge.

Under 2.verdenskrig var Karl Andreas på tankbåter på kysten av Amerika. Etter krigen kom han hjem for godt, og drev senere litt fiske.
_PRIVATE Y

Karl giftet seg med Hanna Amanda LARSDTR. 2 Jun 1926. Hanna (datter av Lars LARSSON og Ingeborg OLSDTR. BRUNTVEIT) ble født 17 Feb 1902 , Vernøy, Tysnes; døde 28 Apr 1985; ble begravet 4 Mai 1985, Tysnes, Tysnes, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• ID Gravsted: Tysnes, Tysnes, Hordaland; ID-Nr. 86510
• _UID: 6915B31B40004B82ADB22269612A81CB1A62

Notater:

Hun var nr. 6 av 10 barn.

Ifølge Tysnessoga fikk Amanda i 1976 makesskifteskjøte på bruk 6 av Opplysningsvesenets fond. I 1979 overtok hun bruk 18. Hun drev litt med høns i senere år.
_PRIVATE Y

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: A23BDEBA6AE448D7AA35FD257F99DE7D56B8

Notater:

Hendelsesbeskrivelse: Y

Her blir navnet skrevet "Christofer"

Døpt:
Hendelsesbeskrivelse: Y

Her blir navnet skrevet "Christofer"

Kristoffer giftet seg med Anna Margrethe HENRIKSDTR. 17 Nov 1885. Anna (datter av Henrik PETERSON (PETTERSON) og Kari LARSDATTER) ble født 2 Aug 1860; døde 16 Jul 1932. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 4C175383D3A5444AB56676C09A7172172433

Notater:

_PRIVATE Y

Notater:

Gift:
De bodde færst noen år på Vernøy, hvor hans søsken Mads og Marta bodde, og der ble deres første barn født. Mads og hans kone Kristi bodde på Kolgershaugen. Han var sjømann, og de var barnløse. marta og Ola på bruk 1 hadde 4 barn. Det er uklart om Anna og Kristoffer bodde hos dem eller hos Mads og Kristi. Vi kan gjette på det siste. Omkring 1890 flyttet de så til Kjerafjorden. De fikk tak i et hus fra begynnelsen av 1800- tallet, som de satte opp ute på Straumsneset, nord for Kjerafjorden. Dette var på bruk 2, som Annas bror Lars Andreas hadde fått skjøte på alt i 1886. Lars var lenge borte i utenriksfart, så huset kom opp uten at han var spurt! Etter en tid begynte Kristoffer også å anlegge potetåker på begge brukene i Kjerafafjorden. Alt dette var vel i full forståelse med Annas foreldre, som i tillegg til bruk 1, også drev bruk 2 mens Lars var på sjøen. De regnet kanskje på det tidspunktet med at han ikke ville overta bruket? Lars var lite glad for det som skjedde. Uvennskap i familien ble resultatet.

3. januar 1900 kom saken opp for Forlikskommisjonen. Lars var utenriks, og lensmann Tvedt møtte men fullmakt fra ham. Lensmannen ttilbød som forlik at huset ble flyttet og tomten ryddet, og Kristoffer skulle bare betale saksomkostninger, ikke erstatning eller avgift. Kristoffer ville heller betale kr. 4,- i årlig avgift fra 1. januar 1900, mot at huset ble stående, og at han fikk beholde til bruk av jorden han hadde ryddet. De ble ikke enige, og lensmannen forlangte saken henvist til retten. Noen rettsak ble det ikke. Da Lars kom hjem året etter, kom de til enighet. 11. juli 1901 ble det holdt skjønnsforretning, hvor vilkårene for plasset "Strømsneset" ble fastsatt. Det opplyses i protokollen at noen av potetåkrene var avslåtått til Lars. De betalte kr. 25,- i innfesting, og skulle svare kr. 3,- i årlig avgift, og "2 - to - dagsarbeide paa husbondens kost og efter speciel 1 dag forudgaaet tilsigelse". Henrik skulle få halvdelen av avgiften og dagsverkene så lenge han brukte b.nr. 1 i gården. Der står også i protokollen at husmannen ikke hadde rett til å holde sauer eller annet levende. Likevel hadde visst Anna og Kristoffer sauer en tid.

Etter skjønnsforretningen skulle man tro at problemene var over. Det var de ikke. Det viste seg at Kristoffer av en eller annen grunn ikke betalte årlig avgift, og i tillegg hadde problemer med å utføre "dagarbeidet". Det siste kan vi forstå, haan var jo helst på sjøen. 2010.1904 kom saken opp for Forlikskommisjonen. Kristoffer var på sjøen, og Anna møtte, uten fullmakt fra ham. Dermed ble det ingen forliksmegling. Lars forlangte saken henvist til retten. Etter at den hadde vært oppe p på diverse vår- og høstting, ble den til slutt i 1908 avist av formelle grunner. Retten fant nemlig ut at den opprinnelige innkallesen til Forlikskommisjonen ikke var påført noen "bevitnelse" om for hvem innkallelsen gjaldt. Anna altså i god tro da hun møtte opp uten fullmakt fra Kristoffer. Vi finner ikke mer om saken senere. Om Lars til slutt fikk noe fra Kristoffer, er ukjent.

Fra april 1900 til 1913 reiste Kristoffer til England, Danmark og Sverige med forskjellige skip, og i 1916 til slutt en tur til Finnmark. I Tysnes Gard- og Øttesoge fortelles det at både Kristoffer og Anna omkring 1900 var dagarbeidere hos Musgrove på Solstråleøya. De drev med tilfeldig gårdsarbeid, og Kristoffer var der lengst, forteller barnebarnet Asbjørn Jensen. Vi kan også lese at Kristoffer var tilsynsmann på eiendommen til Gjertsen i Gøyo. Det lokale navnet "Gøyo" er det samme som Godøy, hvor skipshandler Wilhelm Gjertsen i Bergen var en av dem som hadde eiendom. På "Solstråleøerne" egentlig Erleholmen og Olderholmen mellom Store og Lille Godøy, bodde John Musgrove fra England fra omkring 1889. Da han reiste tilbake til England i 1905, ga han Olderholmen, den som kalles Solstråleøya til kronprins Olav.
Det er en annen historie - - - -.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: CEBE1E7A488846329F577591F47995B82297

Lars giftet seg med Ingeborg OLSDTR. BRUNTVEIT. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: A1BA069B4FC1424BB842BB8A96DDED2961F3

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 0D36AE0E9BFD4B589341BAF903D2B0D71DAE

Anders giftet seg med Sygni MADSDTR.. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 03C6A414343C4C11A4616A6E67C988674A32

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 02CAE17BC129407A9CDB13AE1B9127E5BC23

Notater:

Kjærafjorden er en liten fjordarm eller poll som ligger innerst i Skipaviksvågen i nord på Tysnes. Innerst i Kjæafjorden renner en kort elv ut fra Hegglandsvatnet. Der satte Henrik opp en sirkelsag - en stavsag. Han var ikke alene om å bruke een. Naboen Knut Skjepavik hadde en kvern der. Og vannføringen var periodisk liten, så det var ikke nokk til begge. Dette ble det naturligvis konflikter av. I 1874 stevnet Knut Henrik for Forlikskommisjonen, hvor de etterhvert ble forlikte, og fant en løsning som skulle fordele vannet på beste måte.
I 1878 var det Henrik som klaget på at Knut hadde ført opp sag og kvern, som hadde tatt bort alt vannet fra hans sag. I et nytt forlik ble det enighet om at de skulle ha lik rett til vannet - tre dager hver per uke. Og hvis der ikke var nok va, skulle den skadelidende få vederlag. Henrik
s sag ble nedlagt før århundreskiftet, mens Knut
s sag var i bruk til etter annen verdenskrig, og ble revet på midten av 1980- tallet.

Henrik trengte en god del tømmer til sagen sin, og dette ble en gang årsak til en konflikt med Villum Gundersen Hegland. Denne Villum var ikke god å komme ut for. Han var en sterk personlighet, heter det i Tysnessoga. I yngre dager ble han anmdt av en nabo for overfall. Senere drev han rettsaker der han selv var advokat. Villum hadde sommeren 1871 leiet Henriks jakt til "en Sagetur paa Femanger Sagen". (femanger er øst for Tysnes). Han hadde også leiet folk til å laste tømmeret omborbord. Henrik hadde på forhånd bedt om plass for to stokker til seg selv, men da de 10 tylftene tømmer til Villum var lastet inn, viste det seg at det var plass til en god del mer. Da var det at Henrik uten å spørre Villum brukte hans leiefolk til å laste inn 1 1/2 tylft (18 stokker) til seg selv. Dette likte Villum Villum dårlig. Han sendte klage til Forlikskommisjonen. Og det gjalt jo å styrke sin sak best mulig, så han plusset på med andre anklager: Henrik hadde tatt seg en tur til landhandler Mohr, og "desuden bemektigede han seg - gjentagende Øl af et Anker som jeg havde liggende paa Jægten", hevdet Villum. (Henrik mente vel ølet var til felles bruk. Det var jo andre enn Villum som var tørste)! Dessuten hadde Henrik " brukt grove og truende Yttringer" mor Villum, som "at han vilde give mig Pryl". (Hvilke "grove ytringer" han eventuelt selv hadde brukt, nevnte han selvsagt ikke)! Og endelig skulle Henrik ha seilt fra ham ved Tysnesbryggen før hele lasten var losset. Det må ha vært et ganske iskaldt forhold dem imellom på det tidspunktet. Det kom til forlik. Henrik betalte erstatning for det tømmeret han hadde tatt med til seg selv, og dessuten saksomkostninger. Forhåpentligvis ble de gode venner igjen.

Henrik giftet seg med Kari LARSDATTER 25 Mai 1861. Kari (datter av Anders ANDERSSON og Anna Elisabeth AMUNDSDTR., datter av Lars MONSSON og Margrethe HANSDTR.) ble født 6 Des 1839 , Lunde; døde 5 Sep 1926. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• FamilySearch ID: G4Y7-M4Q
• _UID: 105E1D8F1DA84D61B2C7B1E17A912BF9C7D0

Notater:

Gift:
De bodde kanskje først hos hennes fosterforeldre. Den 02. mai 1863, kort før de fikk sitt annet barn, fikk de grunnseddel på en husgrunn på "Sandeplasset" under Hovland.
Henrik fikk rett til landing for sin båt. De fikk mulighet til å bo der i 5 - 10 år, men når plasset Høgestølen ble ledig, skulle de flytte dit. Slik gikk det ikke. 01. april 1868 overtok Henrik bruk 1 i Kjerafjorden ved kjøpekontrakt fra eieren Gunder Gundersen Heggland, for 300 speciedaler. Skjøtet fikk han i 1872.

I 1886 overtok Henrik og Kari også b.nr. 2 i Kjerafjorden. Egentlig var det sønnen Lars Andreas som fikk skjøte, men Lars var sjømann, og overlot til foreldrene å drive bruket. Først i 1894, etter at han hadde giftet seg, ble skjøtet tinglyst,g samtidig ble også b.nr. 1 overført til sønnen. Foreldrene fikk bruksrett til dette så lenge de ønsket, og ellers det vanlige "vilkårsbrevet" fra Lars Andreas. Hvor lenge de faktisk drev bruket, er uklart, men det var trolig et stykke inn på 1900- tallet.
De fikk 9 barn.