Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 5603DB164DC74918B2634D6B26A413FE6752

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 9DE8E341373A41C6ADA4DCCEC41D6C8BF48D

Notater:

Han var løpegutt i 1917. I 1922 hadde han vært bakerlærling hos Baker Brun, men var arbeidsledig. Også Henrik utvandret til Amerika. Da han dro, skal han ha sagt til faren at han aldri kom tilbake igjen, og han unngikk kontakt med familien senere. En veldig god kamerat forsøkte å finne ham, og lyktes nesten. Han hadde sett ham et sted, men Henrik forsvant.
Et notat i en gammel Bibel (hvor også datoer for Harald er innført) sier oss imidlertid at Henrik giftet seg 27. 09. 1930. Konas navn er ukjent. De hadde en sønn: Donald. I 1956, da Henriks mor døde, ble det innført i dødsmeldingsprotokollen at han bodde i Broklyn. Han døde i desember 1974.
_PRIVATE Y

Henrik giftet seg med Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: C57B79BF5A1645F5A36DF5AE54024F2DA7A7

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: BEA395C108C240D4AB8FADA8C2290DBCD8FA

Notater:

_PRIVATE Y

Johannes giftet seg med Karianne Elisabeth HENRIKSDTR. 23 Jun 1895, Humlevik. Karianne (datter av Henrik PETERSON (PETTERSON) og Kari LARSDATTER) ble født 10 Mar 1869; døde 24 Jun 1956. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: C8EECB9087DA4B5BA33B6B7558D620B7DB08

Notater:

_PRIVATE Y

Notater:

Gift:
Karianne og Johannes flyttet til Bergen straks de var gift, og bodde først i Nordre Stenkjellersm. 6 B. Johannes kalte seg Nilsen. Han var først sjømann. Han var på amerikanske yachter, som så mange andre tysnesinger. Han var kvartermester, er ddet fortalt. Familien Nilsen bodde på forskjellige adresser frem til ca. 1903, da de bosatte seg i Prof. Dahlsgt. 19, hvor de bodde ganske lenge. Johannes forsøkte seg nå med forskjellig handelsvirksomhet, bl.a. som frukthandler på Torget i 1908. Innimellom kalles han "løsarbeider" og "arbeidsmann". Men så, omkring 1914 - 15. flyttet familien til Haukelandssmauet 4 i Marken, hvor de bodde i 1. etasje. Fra denne tiden var Johannes fiskehandler på Torget. Han døde 3.11.1936. Karianne bodde senere en periode hos datteren Jenny i Ladegårdsgaten 38. Hun døde 24.6.1956.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 53EB572B13214382A10DD43571B6FE67FC12

Nils-Olai giftet seg med Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 2BD4C8965216485D87100DC63043643EE9EC

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 02CAE17BC129407A9CDB13AE1B9127E5BC23

Notater:

Kjærafjorden er en liten fjordarm eller poll som ligger innerst i Skipaviksvågen i nord på Tysnes. Innerst i Kjæafjorden renner en kort elv ut fra Hegglandsvatnet. Der satte Henrik opp en sirkelsag - en stavsag. Han var ikke alene om å bruke een. Naboen Knut Skjepavik hadde en kvern der. Og vannføringen var periodisk liten, så det var ikke nokk til begge. Dette ble det naturligvis konflikter av. I 1874 stevnet Knut Henrik for Forlikskommisjonen, hvor de etterhvert ble forlikte, og fant en løsning som skulle fordele vannet på beste måte.
I 1878 var det Henrik som klaget på at Knut hadde ført opp sag og kvern, som hadde tatt bort alt vannet fra hans sag. I et nytt forlik ble det enighet om at de skulle ha lik rett til vannet - tre dager hver per uke. Og hvis der ikke var nok va, skulle den skadelidende få vederlag. Henrik
s sag ble nedlagt før århundreskiftet, mens Knut
s sag var i bruk til etter annen verdenskrig, og ble revet på midten av 1980- tallet.

Henrik trengte en god del tømmer til sagen sin, og dette ble en gang årsak til en konflikt med Villum Gundersen Hegland. Denne Villum var ikke god å komme ut for. Han var en sterk personlighet, heter det i Tysnessoga. I yngre dager ble han anmdt av en nabo for overfall. Senere drev han rettsaker der han selv var advokat. Villum hadde sommeren 1871 leiet Henriks jakt til "en Sagetur paa Femanger Sagen". (femanger er øst for Tysnes). Han hadde også leiet folk til å laste tømmeret omborbord. Henrik hadde på forhånd bedt om plass for to stokker til seg selv, men da de 10 tylftene tømmer til Villum var lastet inn, viste det seg at det var plass til en god del mer. Da var det at Henrik uten å spørre Villum brukte hans leiefolk til å laste inn 1 1/2 tylft (18 stokker) til seg selv. Dette likte Villum Villum dårlig. Han sendte klage til Forlikskommisjonen. Og det gjalt jo å styrke sin sak best mulig, så han plusset på med andre anklager: Henrik hadde tatt seg en tur til landhandler Mohr, og "desuden bemektigede han seg - gjentagende Øl af et Anker som jeg havde liggende paa Jægten", hevdet Villum. (Henrik mente vel ølet var til felles bruk. Det var jo andre enn Villum som var tørste)! Dessuten hadde Henrik " brukt grove og truende Yttringer" mor Villum, som "at han vilde give mig Pryl". (Hvilke "grove ytringer" han eventuelt selv hadde brukt, nevnte han selvsagt ikke)! Og endelig skulle Henrik ha seilt fra ham ved Tysnesbryggen før hele lasten var losset. Det må ha vært et ganske iskaldt forhold dem imellom på det tidspunktet. Det kom til forlik. Henrik betalte erstatning for det tømmeret han hadde tatt med til seg selv, og dessuten saksomkostninger. Forhåpentligvis ble de gode venner igjen.

Henrik giftet seg med Kari LARSDATTER 25 Mai 1861. Kari (datter av Anders ANDERSSON og Anna Elisabeth AMUNDSDTR., datter av Lars MONSSON og Margrethe HANSDTR.) ble født 6 Des 1839 , Lunde; døde 5 Sep 1926. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• FamilySearch ID: G4Y7-M4Q
• _UID: 105E1D8F1DA84D61B2C7B1E17A912BF9C7D0

Notater:

Gift:
De bodde kanskje først hos hennes fosterforeldre. Den 02. mai 1863, kort før de fikk sitt annet barn, fikk de grunnseddel på en husgrunn på "Sandeplasset" under Hovland.
Henrik fikk rett til landing for sin båt. De fikk mulighet til å bo der i 5 - 10 år, men når plasset Høgestølen ble ledig, skulle de flytte dit. Slik gikk det ikke. 01. april 1868 overtok Henrik bruk 1 i Kjerafjorden ved kjøpekontrakt fra eieren Gunder Gundersen Heggland, for 300 speciedaler. Skjøtet fikk han i 1872.

I 1886 overtok Henrik og Kari også b.nr. 2 i Kjerafjorden. Egentlig var det sønnen Lars Andreas som fikk skjøte, men Lars var sjømann, og overlot til foreldrene å drive bruket. Først i 1894, etter at han hadde giftet seg, ble skjøtet tinglyst,g samtidig ble også b.nr. 1 overført til sønnen. Foreldrene fikk bruksrett til dette så lenge de ønsket, og ellers det vanlige "vilkårsbrevet" fra Lars Andreas. Hvor lenge de faktisk drev bruket, er uklart, men det var trolig et stykke inn på 1900- tallet.
De fikk 9 barn.