Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 3684358BFDDE42F291DFECE590D87CBB69AA

Notater:

_PRIVATE Y

Familie/Ektefelle/partner: Gunvald RABBEN. Gunvald ble født 6 Jun 1924; døde 20 Sep 1989. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gift:
De overtok b. nr. 49 "Myrtun" i 1955


Y

1. Nålevende
2. Nålevende
3. Nålevende
4. Nålevende
5. Nålevende
6. Nålevende

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 8A9EA6A98561438EAEEDE2D10FEF7DA79E84

Notater:

Han var på veiarbeid de første årene. Senere var han gårdbrukr. Han fikk skjøte fra svigerfaren den 13. 05. 1946.
_PRIVATE Y

Nikolai giftet seg med Emma Konstanse NILSDTR. 24 Apr 1931, Domkirken i Bergen. Emma (datter av Nils Olai LARSSON og Petrine HENRIKSDTR.) ble født 2 Jun 1898; døde 2 Nov 1972. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 9EDF5CE2DD4B4EEA8BB2005EB96E03F3D381

Notater:

_PRIVATE Y

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: F7F7DC843A2F4A4696FC9E547551A949830A

Nils giftet seg med Lovise BENDIKSDATTER. Lovise ble født 1865; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: AAAE489B3448487D9472DEE66DB90FAC2777

Notater:

Gårdbruker

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 787422974C694375920F19227C5F6E4A810D

Notater:

Han reiste som tømmermann. I desember 1900 var han på S/S "Ran".
1. 10. 1901 fikk Nils skjøte fra sin mor på bruk 7. Han var fortsatt på sjøen etter dette, og drev bruket i tillegg. Han er kalt "matros" i 1931.
_PRIVATE Y

Nils giftet seg med Petrine HENRIKSDTR. 11 Jul 1898, Sund. Petrine (datter av Henrik PETERSON (PETTERSON) og Kari LARSDATTER) ble født 24 Aug 1871; døde 22 Sep 1961. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 84B0F7615FFC4CA7816C50A69E0462F5B675

Notater:

Hun ble kaldt Petra. Hun var tjenestejente dahun møtte sjømannen Nils Førde fra Sund.
_PRIVATE Y

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 9295308379FD4597ABAA4FBC11E4AC73A0ED

Notater:

Han drev b. nr. 7 på Førde, som han fikk skjøte på i 1896 fra godseier H. H. Formanns bo.

Lars giftet seg med Ingeborg NILSDATTER. Ingeborg ble født 1843; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 0261357EA2BD49FEABEB889A714D12276B87

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 02CAE17BC129407A9CDB13AE1B9127E5BC23

Notater:

Kjærafjorden er en liten fjordarm eller poll som ligger innerst i Skipaviksvågen i nord på Tysnes. Innerst i Kjæafjorden renner en kort elv ut fra Hegglandsvatnet. Der satte Henrik opp en sirkelsag - en stavsag. Han var ikke alene om å bruke een. Naboen Knut Skjepavik hadde en kvern der. Og vannføringen var periodisk liten, så det var ikke nokk til begge. Dette ble det naturligvis konflikter av. I 1874 stevnet Knut Henrik for Forlikskommisjonen, hvor de etterhvert ble forlikte, og fant en løsning som skulle fordele vannet på beste måte.
I 1878 var det Henrik som klaget på at Knut hadde ført opp sag og kvern, som hadde tatt bort alt vannet fra hans sag. I et nytt forlik ble det enighet om at de skulle ha lik rett til vannet - tre dager hver per uke. Og hvis der ikke var nok va, skulle den skadelidende få vederlag. Henrik
s sag ble nedlagt før århundreskiftet, mens Knut
s sag var i bruk til etter annen verdenskrig, og ble revet på midten av 1980- tallet.

Henrik trengte en god del tømmer til sagen sin, og dette ble en gang årsak til en konflikt med Villum Gundersen Hegland. Denne Villum var ikke god å komme ut for. Han var en sterk personlighet, heter det i Tysnessoga. I yngre dager ble han anmdt av en nabo for overfall. Senere drev han rettsaker der han selv var advokat. Villum hadde sommeren 1871 leiet Henriks jakt til "en Sagetur paa Femanger Sagen". (femanger er øst for Tysnes). Han hadde også leiet folk til å laste tømmeret omborbord. Henrik hadde på forhånd bedt om plass for to stokker til seg selv, men da de 10 tylftene tømmer til Villum var lastet inn, viste det seg at det var plass til en god del mer. Da var det at Henrik uten å spørre Villum brukte hans leiefolk til å laste inn 1 1/2 tylft (18 stokker) til seg selv. Dette likte Villum Villum dårlig. Han sendte klage til Forlikskommisjonen. Og det gjalt jo å styrke sin sak best mulig, så han plusset på med andre anklager: Henrik hadde tatt seg en tur til landhandler Mohr, og "desuden bemektigede han seg - gjentagende Øl af et Anker som jeg havde liggende paa Jægten", hevdet Villum. (Henrik mente vel ølet var til felles bruk. Det var jo andre enn Villum som var tørste)! Dessuten hadde Henrik " brukt grove og truende Yttringer" mor Villum, som "at han vilde give mig Pryl". (Hvilke "grove ytringer" han eventuelt selv hadde brukt, nevnte han selvsagt ikke)! Og endelig skulle Henrik ha seilt fra ham ved Tysnesbryggen før hele lasten var losset. Det må ha vært et ganske iskaldt forhold dem imellom på det tidspunktet. Det kom til forlik. Henrik betalte erstatning for det tømmeret han hadde tatt med til seg selv, og dessuten saksomkostninger. Forhåpentligvis ble de gode venner igjen.

Henrik giftet seg med Kari LARSDATTER 25 Mai 1861. Kari (datter av Anders ANDERSSON og Anna Elisabeth AMUNDSDTR., datter av Lars MONSSON og Margrethe HANSDTR.) ble født 6 Des 1839 , Lunde; døde 5 Sep 1926. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• FamilySearch ID: G4Y7-M4Q
• _UID: 105E1D8F1DA84D61B2C7B1E17A912BF9C7D0

Notater:

Gift:
De bodde kanskje først hos hennes fosterforeldre. Den 02. mai 1863, kort før de fikk sitt annet barn, fikk de grunnseddel på en husgrunn på "Sandeplasset" under Hovland.
Henrik fikk rett til landing for sin båt. De fikk mulighet til å bo der i 5 - 10 år, men når plasset Høgestølen ble ledig, skulle de flytte dit. Slik gikk det ikke. 01. april 1868 overtok Henrik bruk 1 i Kjerafjorden ved kjøpekontrakt fra eieren Gunder Gundersen Heggland, for 300 speciedaler. Skjøtet fikk han i 1872.

I 1886 overtok Henrik og Kari også b.nr. 2 i Kjerafjorden. Egentlig var det sønnen Lars Andreas som fikk skjøte, men Lars var sjømann, og overlot til foreldrene å drive bruket. Først i 1894, etter at han hadde giftet seg, ble skjøtet tinglyst,g samtidig ble også b.nr. 1 overført til sønnen. Foreldrene fikk bruksrett til dette så lenge de ønsket, og ellers det vanlige "vilkårsbrevet" fra Lars Andreas. Hvor lenge de faktisk drev bruket, er uklart, men det var trolig et stykke inn på 1900- tallet.
De fikk 9 barn.