Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Nålevende
2. Nålevende

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 5A2227E510F841028063501362791A3B49BB

Notater:

Han var først fisker.
_PRIVATE Y

Harald giftet seg med Kristine KVALØY 1928. Kristine ble født 1 Jun 1904; døde 28 Mar 1986. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: A371DBE991F84AB0AE064CC7BA246DD4416D

Notater:

_PRIVATE Y

Notater:

Gift:
Fra 1940 drev de gård i Auklandshamn i Sveio.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: D369E85B7AA54D518C0084088F019E46C8B1

Notater:

Han var sjømann den første tiden.
_PRIVATE Y

Peder giftet seg med Kristiane HALVARDSDATTER ASK 10 Feb 1902, Nykirken i Bergen. Kristiane (datter av Halvard (Halvor) ARNESON ASK og Ingeborg JOHANNESDTR.) ble født 28 Nov 1873 , Kvinnherad; døde 17 Feb 1963. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: B0A647615F114A2998C3D2092062B4E5322E

Notater:

Kristiane var tjenestepike da hun giftet seg, sikkert 1 Bergen, siden vielsen var i Nykirken.
_PRIVATE Y

Notater:

Gift:
Den 21. mars 1901 kjøpte Peder b.nr. 10 i Førdedalen i Sund av Torbjørn Torbjørnson Førdedal (og måtte da samtidig gi kår til selgeren og hans kone Synneve Rasmusdtr.). Det var vel Petra som gjorde broren oppmerksom på at her var et ledig bruk. Hun og Nils Olai bodde jo ikke så langt unna. Peder og Kristiane drev bruket til 1946, da sønnen Johannes tok over. Peder drev også som steinarbeider ved siden av gårdsdriften. Han har murt mange murer deromkring, sies det.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 02CAE17BC129407A9CDB13AE1B9127E5BC23

Notater:

Kjærafjorden er en liten fjordarm eller poll som ligger innerst i Skipaviksvågen i nord på Tysnes. Innerst i Kjæafjorden renner en kort elv ut fra Hegglandsvatnet. Der satte Henrik opp en sirkelsag - en stavsag. Han var ikke alene om å bruke een. Naboen Knut Skjepavik hadde en kvern der. Og vannføringen var periodisk liten, så det var ikke nokk til begge. Dette ble det naturligvis konflikter av. I 1874 stevnet Knut Henrik for Forlikskommisjonen, hvor de etterhvert ble forlikte, og fant en løsning som skulle fordele vannet på beste måte.
I 1878 var det Henrik som klaget på at Knut hadde ført opp sag og kvern, som hadde tatt bort alt vannet fra hans sag. I et nytt forlik ble det enighet om at de skulle ha lik rett til vannet - tre dager hver per uke. Og hvis der ikke var nok va, skulle den skadelidende få vederlag. Henrik
s sag ble nedlagt før århundreskiftet, mens Knut
s sag var i bruk til etter annen verdenskrig, og ble revet på midten av 1980- tallet.

Henrik trengte en god del tømmer til sagen sin, og dette ble en gang årsak til en konflikt med Villum Gundersen Hegland. Denne Villum var ikke god å komme ut for. Han var en sterk personlighet, heter det i Tysnessoga. I yngre dager ble han anmdt av en nabo for overfall. Senere drev han rettsaker der han selv var advokat. Villum hadde sommeren 1871 leiet Henriks jakt til "en Sagetur paa Femanger Sagen". (femanger er øst for Tysnes). Han hadde også leiet folk til å laste tømmeret omborbord. Henrik hadde på forhånd bedt om plass for to stokker til seg selv, men da de 10 tylftene tømmer til Villum var lastet inn, viste det seg at det var plass til en god del mer. Da var det at Henrik uten å spørre Villum brukte hans leiefolk til å laste inn 1 1/2 tylft (18 stokker) til seg selv. Dette likte Villum Villum dårlig. Han sendte klage til Forlikskommisjonen. Og det gjalt jo å styrke sin sak best mulig, så han plusset på med andre anklager: Henrik hadde tatt seg en tur til landhandler Mohr, og "desuden bemektigede han seg - gjentagende Øl af et Anker som jeg havde liggende paa Jægten", hevdet Villum. (Henrik mente vel ølet var til felles bruk. Det var jo andre enn Villum som var tørste)! Dessuten hadde Henrik " brukt grove og truende Yttringer" mor Villum, som "at han vilde give mig Pryl". (Hvilke "grove ytringer" han eventuelt selv hadde brukt, nevnte han selvsagt ikke)! Og endelig skulle Henrik ha seilt fra ham ved Tysnesbryggen før hele lasten var losset. Det må ha vært et ganske iskaldt forhold dem imellom på det tidspunktet. Det kom til forlik. Henrik betalte erstatning for det tømmeret han hadde tatt med til seg selv, og dessuten saksomkostninger. Forhåpentligvis ble de gode venner igjen.

Henrik giftet seg med Kari LARSDATTER 25 Mai 1861. Kari (datter av Anders ANDERSSON og Anna Elisabeth AMUNDSDTR., datter av Lars MONSSON og Margrethe HANSDTR.) ble født 6 Des 1839 , Lunde; døde 5 Sep 1926. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• FamilySearch ID: G4Y7-M4Q
• _UID: 105E1D8F1DA84D61B2C7B1E17A912BF9C7D0

Notater:

Gift:
De bodde kanskje først hos hennes fosterforeldre. Den 02. mai 1863, kort før de fikk sitt annet barn, fikk de grunnseddel på en husgrunn på "Sandeplasset" under Hovland.
Henrik fikk rett til landing for sin båt. De fikk mulighet til å bo der i 5 - 10 år, men når plasset Høgestølen ble ledig, skulle de flytte dit. Slik gikk det ikke. 01. april 1868 overtok Henrik bruk 1 i Kjerafjorden ved kjøpekontrakt fra eieren Gunder Gundersen Heggland, for 300 speciedaler. Skjøtet fikk han i 1872.

I 1886 overtok Henrik og Kari også b.nr. 2 i Kjerafjorden. Egentlig var det sønnen Lars Andreas som fikk skjøte, men Lars var sjømann, og overlot til foreldrene å drive bruket. Først i 1894, etter at han hadde giftet seg, ble skjøtet tinglyst,g samtidig ble også b.nr. 1 overført til sønnen. Foreldrene fikk bruksrett til dette så lenge de ønsket, og ellers det vanlige "vilkårsbrevet" fra Lars Andreas. Hvor lenge de faktisk drev bruket, er uklart, men det var trolig et stykke inn på 1900- tallet.
De fikk 9 barn.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: BBA01978C9154E0E868290497414AF77B5CF

Halvard giftet seg med Ingeborg JOHANNESDTR.. Ingeborg ble født 1839; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 3F7B2BBCFE254389BDB8F7DC66C1C814DB7E

Notater:

Gift:
De drev b.nr. 2 på Ask i Kvinnherad.


Y