Notater
Treff 1,901 til 1,950 av 4,273
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1901 | Han kom fra Sverige med sin familie omkring 1900, og han ble appreturmester ved Arne Fabrikker. Han hadde aksjer i tekstilfirmaet Schullström AB i Norrköping, som han hadde vært med på å starte. Noe av denne kapitalen ble investert i leiegårder på Møhlenpris, bl.a. husene hvor familien Willberg Andersen bodde senere, og fortsatt bor. | WILLBERG, Johan Kristian August (I5862)
|
| 1902 | Han kom fra Østlandet. Han arbeidet på jernbanen, og ble senere baker på Vaksdal. | NORD, Peder (I6109)
|
| 1903 | Han kom oppåver til Namskogan. Han har trolig arbeidet på flere steder, men kanske mest oppholdt seg på Håpnes. Han ble i 1870 gift med Rønnaug Revling, de bosatte seg i Domåsen og Flaattedalsnessan som skogsfolk. Seinere bodde de i Stortjønnliia i Grane, men flytta til Tomasvatnet i 1893.Tomasvatnet låg svært avsides til, helt oppunder "Kuklampen". Tomasvatnet hørte då til Grong. Statseiendom til 1905, da det kom i eie til Van Severen, seinere Nesbruket i Mosjøen, 10 mil unna. Omkring 1902 kom det handel på Fellingsfors, det var bare 5 mil dit. I 1934 vart det handel på Majavatn. Tomasvatn fikk vegforbindelse med Majavatn i 1937 og telefon samme år. I 1960 fikk de elektrisk strøm. Til Tomasvatnet hadde Lars Sørum fra Hedmarrken kommet i 1885 med sin familie. Denne innflyttingen til Grane og Hattfjelldal av arbeidsfolk fra Gudbrandsdalen og østlandsområdet kom bl.a av at et utenlandsselskap, North of Europa Land and Mining Company, kalt Engelskbruket, hadde gått til oppkjøp av store skogeiendomer i området. Dette skjedde i midten av forrige århundre, og det ble en livlig aktivitet i skogene den siste halvdel av attenhundretallet. En kan også se at Ola Øyum og Lars Sørum var blant de som var med til Landego i Overhalla på skogsarbeidet i 1890- åra. Jos. G. Mellingen hadde skogsdrifter der i noen år. Ola Olsen Øyum og hustru Rønnaug ble boende i Tomasvatnet til sin død. Ola drev også med jakt og fangst. | (ØYUM), Ola Olsen Myrhaugen (I1174)
|
| 1904 | Han kom til Bergen for å gå på Underoffiserskolen på Sverresborg. Han tjenestgjorde på festningen på Kvarven - til slutt som løytnant, og familien bodde i forlegningen i Gravdal. Han var fetevarehandler i Øvregaten etter 1. verdenskrig. Midt pa 1920-tallet overtok han sin fars kolonial en gros-forretning i Ålesund, og familien flyttet dit. | EIDSVIG, Karl (I5965)
|
| 1905 | Han kom trolig opprinnelig fra Harbak, nordvest for Stoksund. | JACOBSEN, Jacob (I5441)
|
| 1906 | Han mønstret, etter noen få turer til Nordland, på "Columbus" 24. januar 1892. De gikk fra Bergen til middelhavet. Siden reiste han mer eller mindre regelmessig i 34 år med mange forskjellige skip, for det meste som matros, i utenriksfart - særlig på Nordsjøen, men også Østersjøen, Middelhavet og Amerika. Fra 29.02.1893 var han utenlands i nesten 2 år, ble Forbigått ved utskrivning til militærtjeneste i 1894, og mønstret av i New York 29.01.1895. Fra 15. mai til 24. juli 1895 var han så rekrutt på Carl Johans Værn (Horten) på orlogsfartøyene "Kong Sverre" og "Viking". Samme året giftet han seg. _PRIVATE Y | JAKOBSEN, Lars Olai (I7430)
|
| 1907 | Han og kona druknet | SLINDRE, Audun (I9195)
|
| 1908 | Han omkom på havet utenfor Ure i Lofoten. | EDVARDSEN, Jens (I11753)
|
| 1909 | Han omkom på havet utenfor Ure i Lofoten. | EDVARDSEN, Jens (I11753)
|
| 1910 | Han omkom på havet utenfor Vardø. | GJERTSEN, Edvard Martin Schønning (I3784)
|
| 1911 | Han omkom på havet, Antverpen. | JOHANNESSEN, Konrad (I6796)
|
| 1912 | Han omkom på sjøen sammen med Bottolf Olsen. | CHRISTOPHERSEN, Angel Mathias (I10978)
|
| 1913 | Han omkom under krigen i Narvik "Eidsvoll". | SØRENSEN, Sverre (I12856)
|
| 1914 | Han omkom. | KRISTENSEN, Karl (Kalle) (I12455)
|
| 1915 | Han oppholdt seg en tid på Grønland. Var der i 1779. Siden lærer i København. | ARCTANDER, Aron Aronsen (I4232)
|
| 1916 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I7271)
|
| 1917 | Han overtok b.nr. 1 på Vetle - Gøya i 1887. _PRIVATE Y | ISAKSEN, Andreas (I7085)
|
| 1918 | Han overtok b.nr. 3 etter sin far 24. Oktober 1936. _PRIVATE Y | SOLHEIM, Lars (I5435)
|
| 1919 | Han overtok bruk nr. 3 Bjerkheim på Nesbjørg fra sin tante Anna Nesbjørg 27. 11. 1944. Han har vært tømmermann og båtbygger. | BERGE, Gustav (I4483)
|
| 1920 | Han overtok bruket etter faren 20.11.1935. Han har også bygget båter - små motorbåter opptil 25 fot. | BERGE, Engel (I4480)
|
| 1921 | Han overtok et småbruk på Almås. Han fikk skjøte 18. mai 1921. _PRIVATE Y | LARSSON, Sjur Olai (I7549)
|
| 1922 | Han overtok heimgården i 1912. Av husa ble bygningen satt opp ca. 1900, låven ca. 1912, fjøset ca. 1914. Han har også bygd på bygningen og satt opp stabbur ca. 1915. Det var hus med to rom her i 1880. _PRIVATE Y | KNÆVELSRUD, Ole (I3706)
|
| 1923 | Han overtok heimgården på Kongsjord i Valberg. | PEDERSEN, Niels (I10328)
|
| 1924 | Han overtok i 1938 fra sin mor b.nr. 8 på Solheim. (denne parsellen gikk i 1956 videre til broren Elias). Johannes skal ha vært Maler. De var lenge i Amerika. De kom heim igjen, og kjøpte i 1954 b.nr. 9 "Furuset" på Sundvor, og bygget hus der. De hadde ingen barn. | ØYUM, Andreas (I1441)
|
| 1925 | Han overtok i 1938 fra sin mor b.nr. 8 på Solheim. (denne parsellen gikk i 1956 videre til broren Elias). Johannes skal ha vært Maler. De var lenge i Amerika. De kom heim igjen, og kjøpte i 1954 b.nr. 9 "Furuset" på Sundvor, og bygget hus der. De hadde ingen barn. | Familie: Johannes SOLHEIM / Hanna Sofie Gerhardsdtr. MEIDELL (F1441)
|
| 1926 | Han reiste den 20. mai 1915 til Forest City i Iowa, USA. Han var da gardsgutt, og ville begynne med farmarbeid der borte. Det er opplyst at han reiser til en fetter, og det var selvfølgelig Henrik Martin, som reiste i mars. Nils var på farmarbeid i fire år. senere reiste han på innsjøene, og hadde tilfeldig arbeid i New York om vintrene. I 1928 kom han tilbake til Norge. _PRIVATE Y | LARSEN, Nils Olai (I7026)
|
| 1927 | Han reiste i 1910 til Amerika, hvor han var bygningsarbeider. Etter 3 - 4 år kom han tilbake, og drev også senere med bygninsarbeid, muring og støping. | GABRIELSON ABOTNES, Knut (I4472)
|
| 1928 | Han reiste nok ut på båt i tidlig alder, men når er ukjent. Det jeg vet, er at han var krigsseiler fra 1940, -1945. Fra 1938 - 1940 reiste han også ute og båten han var på, DS Gimle ble torpedert utenfor Newcastle av tysk ubåt i 3 Des. 1939. Han overlevde. Under krigen seilte han mellom England og USA (Nortraship) Etter krigen i 1945 returnerte han til Norge og bosatte seg i Oslo | ISAKSEN OFSTAD, Peder Adolf (I14879)
|
| 1929 | Han reiste som tømmermann. I desember 1900 var han på S/S "Ran". 1. 10. 1901 fikk Nils skjøte fra sin mor på bruk 7. Han var fortsatt på sjøen etter dette, og drev bruket i tillegg. Han er kalt "matros" i 1931. _PRIVATE Y | LARSSON, Nils Olai (I7038)
|
| 1930 | Han reiste til Amerika. | KNÆVELSRUD, Gustav (I3708)
|
| 1931 | Han reiste til Amerika. | KNÆVELSRUD, Olai (I3712)
|
| 1932 | Han reiste til sjøs knapt 19 år gammel. Første turen gikk med D/S "Elisabeth" til utlandet. Senere mønstret han på D/S "Vera". Den 19. mars 1909 reiste han til Amerika, hvor han ble i 5 år. Etter en tur til hjemlandet i november 1914 reiste hahan tilbake i mars 1915 - til "Noraka Sjømandshjem" i New York, som det står i Emigrantpapirene. Han var også hjemme flere ganger senere, bl.a. i 1922. I Amerika drev de på den tiden kappseiling med yacter som folk eide. Dette foregikk stort sett fra 1888 til annen verdenskrig, unntatt under første verdenskrig.Tysnesinger dominerte helt som mannskap på "jåttane". Karl Andreas var en av dem som førte disse kappseilingsfartøyene. Han førte noen små av dem. Også broren Henrik var med. De var litt på innsjøene og litt på havet. Den 30. mai 1922 fikk Karl Andreas skjøte fra Mons Nilsen Godøen på indre Ve, Liset (G. nr. 6, b. nr. 4) Det er ved det gamle kommunesenteret Våge. Under 2.verdenskrig var Karl Andreas på tankbåter på kysten av Amerika. Etter krigen kom han hjem for godt, og drev senere litt fiske. _PRIVATE Y | KRISTOFFERSEN, Karl Andreas (I7016)
|
| 1933 | Han ryddet jord på Olderneset i Sundfjord, sør for Abotnes, i søndre enden av Lygrepollen. 28 April 1897 fikk han skjøte fra Thomas Friis Christoffersen Sundfjord. Parsellen, utskilt fra b.nr. 1 på Sundfjord, fikk b. nr. 3, og navnet Solheim. Den østre delen, som fikk b. nr. 5, solgte Jakob i 1908 til Johan Solheim. De tar gårdsnavnet til etternavn, "Solheim". Ved folketellingen i desember 1900var Jakob i Kvinnherad på arbeid med oppføring av telefon, akkurat som fetteren Lars. Jakob var "antagelig" bosatt i Kvinnherad, heter det i folketellingen. Elen ville vel ikke sitte alene hjemme med deres første barn, så hun bodde hos faren på Dalland så lenge. I 1914 er det opplyst at Jakob var gruvearbeider. Kanskje samme "Jerngruve" som Johan Solheim arbeidet i? | GABRIELSON, Jakob (I4023)
|
| 1934 | Han sang tenor i Stigums Kor i mange år, og var periodevis formann i koret. Alla var også med der en tid. Han var også engasjert i ungdomsarbeid. Han var leder i Bergen Ynglingeforening (KFUM) fra 1920- årene, kjent som "Monten". _PRIVATE Y | RASMUSSEN, Rasmus Monrad (I5874)
|
| 1935 | Han skulle naturlig nok gå inn i farens bedrift. Han tok middelskole (noe det den gangen bare var 10% som gjorde, forteller datteren Aud). Før han gikk inn i bedriften, var han en kort periode til sjøs, som maskinistassistent og fyrbøter. Han reiste fra april 1908 med "Sygna", "Egda" og "Fædrelandet" bl.a. til Antwerpen og New York. Fra november 1911 hadde han militærtjeneste, som rekrutt på "Harald Hårfagre". Han var da fyrbøter og kull- lemper. Inkludert i tiden var 4 måneder stilleliggende, kan vi lese i sjømannsrullen. Det var vel ikke så spennende? Etter dette gikk Thorvald inn i farens bedrift, og overtok verkstedet etter en tid. Det kan ha vært omkring 1915 Som før nevnt overtok Thorvald, Kippesmuget 3 i 1929. Bedriften var etter hvert blitt for stor for huset, og omkring 1938/39 flyttet Samuelsens Smedeforetning & Pengeskapsfabrikk til leide lokaler i Kong Oscarsgt. 26. Man la nå mer vekt på tynnpplateprodukter: el - tavler for EGA, garderobe- og kontorskap med mer. Omkring 1940 flyttet Thorvald Wernø med sin familie til Hunstadsvingen 11C, og solgte Kippesmuget 3 til fru Randi Eide 21. 11. 1941. Sønnen Tore, overtok ledelsen av bedriften etter Thorvald. _PRIVATE Y | SAMUELSEN WERNØ, Thorvald Georg (I5473)
|
| 1936 | Han skulle være uvanlig sterk, og det er flere historier om styrken hans. Det er fortalt at han var dreng hos kaptein Li på Skaftnes. Det var i høyonna og Ola holt på å kjøre høy. De brukte i den tida, nåe de kalla "meisleder", og kaptein Li mente han hadde for store lass til hesten. Ole tok da og løste hesten fra, og drog da selv lasset opp lembrua. Ole drukna på Skaftnesfjorden i april 1857 | ERIKSEN, Ole (I2312)
|
| 1937 | Han studerte til sivilingeniør i Trondheim. Han overtok familiebedriften da faren døde i 1959. I Tores tid var produktene bl. a. brannsikre skap, brannsikre dører i bankhvelv, og bankboksanlegg. En spesiell nødvendighetsartikkel: bosskurver, besstilt av Norsk Byreklame, med plass for reklame på forsiden, og teksten HOLD BYEN REN i relieff på sidene. De hang i Bergen og visstnok et par andre vestlandsbyer. De laget også styrepulter til oljeboringsplattformer. Midt på 1970- tallet flyttet bedriften til Bontelabo (like ved Bergenhus). Det ble ettrhvert vanskelig å konkurere med fusjoneringer av de store firmaene, og i 1988 ble bedriften solgt til siv. Ing. Lars Seeberg, driftssjef på Gullfaks plattformen. Han drev et par års tid, men gikk så konkurs, og Samuelsens Pengeskapsfabrikk opphørte. _PRIVATE Y | WERNØ, Tore (I5485)
|
| 1938 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I5489)
|
| 1939 | Han utvandret til USA | ARCTANDER, Anders Nicolai Adolf (I4271)
|
| 1940 | Han utvandret til USA i august 1870 | ARCTANDER, Carl Johan Ludvig Wilhelm August (I4270)
|
| 1941 | Han var 4 1/2 år i tysk fangenskap under 2. verdenskrig, etter å ha vært med i Kristian Stein-organisasjonen. Etter krigen, den 02. 11. 1946, fikk han skjøte på småbruket etter faren. Han drev med 5 melkekyr, 2 - 3 ungbeist og hest og gris, har han fortalt. Eiendommen er overtatt av Per Førdedal Se RIN: 7334 | FØRDEDAL, Johannes (I7046)
|
| 1942 | Han var anleggsleder for utbygging av kraftstasjonen i Tyssedal. Han var senere sinkarbeider. _PRIVATE Y | OLSON SKILBREID, Olav (I5257)
|
| 1943 | Han var avd.- leder på Fiskernes Redskapsfabrikk på Finnsnes. _PRIVATE Y | LARSEN, August Birger Sverre (I1046)
|
| 1944 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I891)
|
| 1945 | Han var båtbygger. Han ble tidlig enkemann. | Familie: Kristian Edvard HOLAND / Ane Sofie SIVERTSDATTER (F891)
|
| 1946 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I1013)
|
| 1947 | Han var bonde på Finne Kolvereid. Han fikk bygselbrev på Finne den 14 juni 1833, sammen med broren Ingebrigt. Y | Familie: Lars Ottosen FINNE / Ellen LORENTSEN (F1013)
|
| 1948 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I1005)
|
| 1949 | Han var bonde på Grande. | Familie: Lars Olufsen GRANDE / Malena INGEBRIGTSDATTER (F1005)
|
| 1950 | Han var bonde på Løvseth i Kolvereid. | HORVEREID, Otto Rasmussen (I2995)
|