Notater
Treff 1,951 til 2,000 av 4,273
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1951 | Han var bonde på Torstad, Nærøy. Han var gift to ganger, den første kona vites ingenting om. Han hadde elleve barn, med hvem, vites ikke. Tre barn er kjent, hvem son er deres mor vites ikke, heller ikke om de har samme mor. Her blir de oppført under kone to, | MATIASSEN, Andreas (I2985)
|
| 1952 | Han var Byggmester, og de 10 siste årene lærer på BlakstadYrkesskole på Froland ved Kristiansand. Han var skilt, hadde 2 barn fra før _PRIVATE Y | FØRELAND, Sverre (I5245)
|
| 1953 | Han var bygselmann austre Navlus, etter foreldra til Ingeborg. Han døde etter få år. | LARSEN, Jørgen (I3409)
|
| 1954 | Han var eier av L. nr. 28B på Saupstad 1862 - 1873 | PEDERSEN, Mons Severin (I11697)
|
| 1955 | Han var eldst av 7 søsken. Brødrene Wilhelm, Halvor og Henrik Olai tok etternavnet Kyvig. De giftet seg med Dahle-søstrene Ragnhild, Eli og Jonette fra Ølve i Kvinnherad, og bodde i Amerika, hvor de kalte seg William, Oliver og Henry. Han er konfirmert på Stord, men er ikke å finne der i folketelling 1875. Vi kan tenke oss at han har reist med en jakt til Lofoten. Der slo han seg ned i Steine på Vestvågøy, og ble "bager for egen regning", som det står i folketelling 1900. | OLSEN, Peder (I4515)
|
| 1956 | Han var eldste barn av Anders Gotskalkson Røssland og Larsine Knutsdtr. N. Kaldestad. I bygdeboken "Kvinnherad" fortelles det atAnders i tillegg til å være fabrikkarbeider også var "toflemaker", dvs. han laget sko og støvler med trebunn. Godtfred kjøpte en parsell på Bogsnes, og bygde hus der 1947/48. Han var fisker med eget bruk, men begynte fra 20- årsalder å fiske sammen med en bror. De hadde skøyte sammen. Broren sluttet, og Godtfred drev siden alene. | ANDERSSON RØSSLAND, Godtfred (I4709)
|
| 1957 | Han var elektriker hos Jonas Myhre. _PRIVATE Y | TOTLAND, Johan (I5402)
|
| 1958 | Han var en av de som 08.10.1942 ble skutt på Falstad av tyskerne i sammenheng med den tragiske Majavasshistorien under siste verdenskrig. Henrettelsene i Falstadskogen Mange av de som ble skutt i den mørke granskogen ved Falstad kjenner vi ennå ikke navnet på. Der henrettelsene fant sted, ligger minnesteinen med navn på nordmenn, jugoslaver og russere som ble henrettet her, samt steinpyramider på alle kjente rettersteder. Møtet med Falstadskogen er en sterk opplevelse. Mange av de som ble skutt her, kjenner vi ennå ikke navnet på. Ifølge foreliggende kilder ble over 200 mennesker henrettet i Falstadskogen. 43 var nordmenn. I 1947 fikk skogen sitt eget monument, hugget i stein av skulptøren Odd Hilt, som selv var fange på Falstad. Rett bak denne ligger også minnesteinen med navn på nordmenn, jugoslaver og russere som ble henrettet her (bildet øverst). En av fangene i leiren ble satt til å grave gravene når noen skulle skytes. Han smuglet kart over retterstedene ut av leiren, og etter krigen ble ofrene gravd opp. Små steinpyramider står i dag rundt i den mørke granskogen til markering av de kjente retterstedene. I begynnelsen av mai 1945 senket tyske politisoldater en båt i Trondheimsfjorden utenfor Falstad med likene av noen av de henrettede. De er ennå ikke funnet. Falstadskogen ble fredet i 1987. Blant planene for Falstadsenteret er å bygge et dokumentasjonssenter der slektninger, landsmenn og andre interesserte kan finne opplysninger om Falstadskogen, Falstad fangeleir, og fangenes bakgrunn og skjebne. OFRENE I FALSTADSKOGEN Til minne 46 graver og 205 lik ble funnet i Falstadskogen etter 8. mai 1945. Storparten av de henrettede kom fra Sovjetunionen og Jugoslavia, mens 43 var nordmenn. Her kan du lese mer om disse Fangeleirene i Norge I krigsårene 1940-1945 etablerte tyskerne seks leirer for politiske fanger i Norge. Disse var Grini i Bærum, Falstad i Levanger, Ulven og Espeland i Bergen, Sydspissen og Krøkebærsletta i Tromsø . De om lag 500 fangeleirene som totalt ble opprettet i Norge i perioden 1940-45 var en videreføring av et system som nazistene i Tyskland hadde praktisert i hjemlandet gjennom mange år. De norske politiske fangene var fordelt i hovedleirene som er nevnt i innledningen. Her satt personer som var domfelt eller mistenkt for illegal virksomhet mot okkupasjonsmakten. Sovjetiske, jugoslaviske og polske tvangsarbeidere utgjorde de største fangegruppene som i stor utstrekning ble utnyttet i Organisation Todts anleggsvirksomhet. Denne organisasjonen hadde som hovedoppgave å forestå store militære og sivile bygge- og anleggsarbeider i de okkuperte områdene. Om lag 78.000 utenlandske krigsfanger befant seg i Norge ved frigjøringen. Alle var kommet til landet for å dekke mangelen på arbeidskraft i forbindelse med utbyggingen av Festung Norwegen. I Tyskland ble konsentrasjonsleiren Dachau satt i drift allerede fra 1933, og i 1936 startet oppbyggingen av permanente leire i Det tredje Rike. Disse leirene var det mest ytterliggående uttrykk for den terror som SS-sjef Heinrich Himmler satte i system, hvor formålet var å uskadeliggjøre enhver motstand av det nasjonalsosialistiske regimet. Begrepet Schutzhaft - varetekt - ble selve symbolet på den politiske kampen mot opposisjonen i Tyskland. Hitler innførte ordningen med varetekt samtidig med nødforordningen til beskyttelse av folket og staten. Denne fjernet elementer i Weimar-konstitusjonen som vernet om den personlige frihet. Politiet fikk dermed anledning til å arrestere potensielle politiske fiender uten å måtte gå veien om rettsapparatet. Dette førte etter hvert til at hele landet ble kontrollert av nazistene. Ikke alle som ble arrestert av det tyske maktapparatet endte opp i konsentrasjonsleire. Bare et begrenset antall leire hadde betegnelsen statlige KZ-leire. Disse utgjorde en del av et omfattende, overordnet system av leire, fengsler og tukthus både i Tyskland og i de besatte områdene. I Norge må etableringen av Grini, Falstad og de andre leirene forstås som en naturlig fortsettelse av et innarbeidet system som nazistene hadde praktisert i en årrekke. SS-Strafgefangenenlager Falstad ble etablert som leir for politiske fanger høsten 1941. Leiren var underlagt Einsatzkommando V, Kommandeur der Sicherheitspolizei und des SD. Alle fanger var prisgitt sikkerhetspolitiets vurderinger, beslutninger og justis. Leirledelsen hadde SS-grader, og var lojale mot den særlige oppgave som SS hadde: "å utsjalte enhver virkelige eller mulige motstander av det nasjonalsosialistiske herskerskap". Leirene varierte sterkt med hensyn til størrelse, belegg og fangebehandling. Felles var likevel at forholdene for fangene var preget av fysisk vold, mishandling, trakassering og fornedrende reglementer. Felles bakgrunn for opprettelsen av leirene var den generelle skjerping av okkupantens krav til politisk og økonomisk kontroll over de okkuperte områdene fra høsten 1941. Leiren og fangene Man går ut fra at om lag 5000 personer satt på Falstad fra november 1941 til frigjøringen i mai 1945. Det nøyaktige tallet er ukjent. Antallet fanger i leiren varierte veldig i perioden 1941 og 1945. De første månedene etter opprettelsen var det neppe mer enn ca. 200 fanger på Falstad. Utover vinteren og våren 1942 økte dette tallet noe, og lå de neste årene antakelig på mellom 250 og 500. Høsten 1943 ble leiren utvidet med to fangebrakker for å løse plassmangelen som hadde oppstått. Fra senhøstes 1944 og fram til kapitulasjonen steg antallet betraktelig. Det var stadig opprullinger og arrestasjoner i Trøndelagsdistriktet. Fangetransportene til Tyskland hadde stanset, samt at fanger fra leire i Nord-Norge ble evakuert og ført sørover, blant annet til Falstad. Flere av fangene sonet lengre straffer i leiren, mens andre slapp unna med noen dager i fangenskap. For mange fungerte Falstad som gjennomgangsleir. Disse fangene ble etter et opphold i leiren sendt på transport, som regel til Grini eller Tyskland. Kildene viser at det ikke var uvanlig med større transporter. I løpet av januar måned 1943 måtte 35 000 arbeidsdyktige fanger fra besatte områder transporteres til Tyskland. Behovet for arbeidskraft i den tyske rustningsindustrien var prekær. Fangebelegget på Falstad var under hele krigen dominert av nordmenn som var mistenkt eller domfelt for politisk motstand mot okkupasjonsmakten. Blant disse var 50 personer tilhørende det jødiske samfunn i det Nordenfjeldske Norge. På Falstad var denne gruppen spesielt utsatt i månedene før de ble videresendt til Auschwitz like før jul i 1942. En stor andel av fangene kom fra andre land. De største gruppene med utlendinger kom fra Sovjetunionene, Jugoslavia, Danmark og Polen. Representanter fra hele 13 land var på Falstad disse årene. Terror under Gogol I mai utnevnte Gerhard Flesch SS-Hauptscharführer Gogol til kommandant på Falstad. Nå fulgte et år med terror. Fra mars 1942 til sommeren 1943 var alle fanger prisgitt et meningsløst, vilkårlig og fornedrende voldelig ordenssystem. Dette beskrives flere steder, blant annet i Lars Øyens bok "med fingeren på avtrekkeren" fra 1988. Fangevokterne krevde store mengder meningsløst arbeid utført i et vanvittig tempo. Den mest beryktede fangevokteren het Hans Lambrecht, eller "Gråbein" som han ble kalt av fangene. Mange av de som var på Falstad i denne tiden ble utsatt for hans brutale behandling. Den 6. oktober 1942 innførte tyskerne unntakstilstand i Midt-Norge. I løp av tre dager ble 34 nordmenn henrettet i Falstadskogen. Ved en anledning lyktes det flere fanger å rømme i forbindelse med en henrettelse. Dels fra dette tilfellet og dels fra undersøkelser som ble gjort etter krigen på Trandum og Falstad vet vi hvordan en henrettelse foregikk. Vanligvis, men ikke alltid, var fangene klar over hva som forestod, selv om det kunne ta lang tid fra fangene fikk en eller annen dom og til øyeblikket var kommet. Fangene ble bakbundet og fikk bind for øynene. De ble så ført ut i en ventende lastebil under streng bevoktning. De fikk ikke ha noen kontakt med hverandre. Dersom det var flere som skulle henrettes, ble selve handlingen foretatt ved at lederne av eksekusjonen hentet to mann ut av gangen. De ble så ført til kanten av graven. Her ble de stilt med ansiktet mot eksekusjonspelotongen og skutt. De gjenværende ble sittende og vente på tur i bilen under streng bevoktning. Det grunn til å anta at det fremdeles er graver i skogen som ingen har funnet. På det kartet som ble tegnet opp over skogen med gravplassene i 1948, angis at det i alt ble funnet 46 graver med 202 lik i felles- og enkeltgraver: 97 russere, 67 jugoslaver og 38 nordmenn. På minnesteinen fra 1963 står det at 205 mistet livet: 43 nordmenn, 101 russere og 61 jugoslaver. Av disse er det 33 ukjente jugoslaver og 86 ukjente russere. Fakta * Fangeleirene i Norge og andre tyskokkuperte områder var en videreføring av et system som nazistene hadde praktisert i hjemlandet gjennom mange år. * Hovedformålet med leirene var å uskadeliggjøre enhver motstand av det nasjonalsosialistiske regimet. * Falstadleiren ble tatt i bruk i oktober 1941, og var den nest største i Norge. * Falstad var en viktig brikke i et svært omfattende leirsystem i Norge under krigen. Omlag 500 leire var spredt over hele landet. * I Norge ble ca. 150 000 norske og utenlandske statsborgere fengslet og satt under tvang i løpet av krigsårene. * I august 1941 kom representanter for den tyske okkupasjonsmakten på befaring på Falstad. * I oktober ble Falstad skolehjem beslaglagt av okkupasjonsmyndighetene, og i løpet av vinteren ble skolehjemmet gjort om til politisk fengsel. Leirsystemet i Europa (ekstern lenke) Konsentrasjonsleire, utryddelsesleire, straffangeleire, tukthus og fengsler. Følg lenken nedenfor for en oversikt over det nasjonalsosialistiske leirsystemet som ble etablert i Europa i perioden 1933-45 (på tysk). Les mer _PRIVATE Y | STORTJØNNLI, Peder Oddvar (I1459)
|
| 1959 | Han var en tid drosjesjåfør, men arbeidet for det meste hos faren, som drev mekanisk verksted på Stord. _PRIVATE Y | GULLIKSEN, Tore (I8312)
|
| 1960 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I2332)
|
| 1961 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I994)
|
| 1962 | Han var enkemann, og hadde flere barn fra første ekteskapet. Han var først husmann på plassen "Sørmo". Da han ble gift med Anna, fikk han av svigermor, gården hennes "Bogen", og ble bonde der. | Familie: Ole JOHANNESEN / Anna ANDREASDATTER (F994)
|
| 1963 | Han var fabrikkarbeider på DNN Aluminium. _PRIVATE Y | MADSEN, Konrad (I5294)
|
| 1964 | Han var Fisker _PRIVATE Y | JAKOBSEN, Norvald (I1024)
|
| 1965 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I1014)
|
| 1966 | Han var fisker og bonde på Finnemo. Y | Familie: Peder Lorents Larsen FINNE / Elise Jørgine Olsdatter KJØLØEN (F1014)
|
| 1967 | Han var fisker på Vega på Helgeland. Utflytta omkring 1875. | OSEN, Ole Bernt Kristiansen (I2929)
|
| 1968 | Han var fisker, bl.a. ved Grønland og i Barentshavet. Det er fortalt at han hadde en datter, født i krigsårene i Bindal i Nordland. Hennes navn er ukjent, (fornavn kan ha vært Aslaug og født sa. 1941 - 1945), og det har ikke lykkes å finne henne og hennes eventuelle familie. Det ble ikke snakket mye om dette i familien. Almar fikk tilnavnet. "Lofot Larsen" og det med rett navn til rett person. | LARSEN, Almar Gustav Johan (I1047)
|
| 1969 | Han var fisker, fiskearbeider, taktekker,og arbeidet med skog og stein og jord. Som fetteren Karl , var også Søren oppkalt etter de to fetterne som forsvant på havet. _PRIVATE Y | LARSEN, Søren Tegnander Karl (I1048)
|
| 1970 | Han var formann og til sist sliperimester ved Salsbruket Tresliperi, der de bodde på Salsbruket. | Familie: Odin Meier HESTVIK / Marie Sofie LEIRVIK (F700)
|
| 1971 | Han var fotograf, arbeidet i Norman Kunstforlag. Han solgte postkort med stavkirker og naturbilder o.l. _PRIVATE Y | PRESTMARKEN, Ole (I5148)
|
| 1972 | Han var fra Gransherad Han døde i en epedemi | FOLKESTAD, Gregar Olsson (I140)
|
| 1973 | Han var fra Hjartholm, Brekke i Sogn. Han var selvlært galvanisør, og startet Hjertholms Galvaniske Anstalt i 1885. | HJERTHOLM, Kolben (I5547)
|
| 1974 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie: Nålevende / Nålevende (F1663)
|
| 1975 | Han var først fisker. _PRIVATE Y | FØRDEDAL, Harald (I7042)
|
| 1976 | Han var først forskallingssnekker. Reiste til England i 1941, var på MTB- ene til 2. verdenskrig var slutt. Han reiste så litt på kysten, og var en god del utenriks, for Westfal - Larsen. Etter at han sluttet å reise i 1965, hadde han entreprenørarbeid. _PRIVATE Y | VEVATNE, Alfred (I4171)
|
| 1977 | Han var først i gruvene, så en del år på tegnekontor på Aker Stord. De siste 15 årene var han lærer på Stord Yrkesskole. _PRIVATE Y | ONARHEIM, Arthur Kristoffer (I8377)
|
| 1978 | Han var først i Stordø Kisgruber, senere bygningsarbeider. Han arbeidet i et entreprenørfirma som forskallingssnekker. | AASHEIM, Johannes (I7630)
|
| 1979 | Han var først murer, senere var han vaktmester, først på et asylmotak, så for noen leiligheter på Heiane, Stord. _PRIVATE Y | ROMFOG, John Sliper (I7495)
|
| 1980 | Han var først sjømann, og arbeidet senere på Aker Mek. Verksted i Oslo. _PRIVATE Y | LYGRE, Arne (I5229)
|
| 1981 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I7309)
|
| 1982 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I4175)
|
| 1983 | Han var gårdbruker og fisker så lenge han var heime på Storheil. Han har vært sjømann siden 1947. De bor på Sømna. Y | Familie: Ragnvald STORHEIL / Karen Ingborg RØNNING (F1153)
|
| 1984 | Han var gårdbruker på Nesset og ble alle sine dager der. Etter faren Ingebrigt. Han var med i kommunestyret i flere perioder, og en stund herredskaserer i Foldereid, han hadde oså andre Kommunale hverv. | Familie: Johan Edvin NESSET / Anna Kristine LEIRVIK (F677)
|
| 1985 | Han var gårdsbestyrer på Løvseth. De hadde tre barn sammen. De døde alle i ung alder av tering. | Familie: Ole Gundersen HORVEREID / Berit Marta Kristiansdatter OSEN (F1023)
|
| 1986 | Han var gift i Skien. og han var toller i Oslo. | IVERSEN, Alfred (I11479)
|
| 1987 | Han var gruearbeider da de giftet seg . I 1915 er han kalt "jerngruearbeider", og 3 år senere arbeidet han fortsatt i gruen. Det er uklart hvor denne gruen var. Helene og Johan bodde de første årene som husmannsfolk på Solheim, bruk 3 på Sundfjord, som Helenes onkel Jakob Solheim eide. Det står endel misvisende om Solheim i "bygdesoga", som f.eks. at "dei skytte 920", men panteregisteret sier oss at Johan 9.5.1908 fikk skjøte på plassen av Jakob. Parsellen "ØstreSolheim" fikk bruksnr. 5. Samtidig fikk Johan kjøpe en del av b.nr. 1, som fikk b.nr. 6. I 1922 kjøpte han også b.nr. 8, utskilt fra b.nr. 1. i 1920. | SOLHEIM, Johan Matias Johannesson (I4027)
|
| 1988 | Han var gruvearbeider. | GABRIELSON, Gabriel (I1078)
|
| 1989 | Han var heredskasserer i Vestre Gausdal, og døde der runt 1920. | MYRHAUGEN, Anton H. (I1213)
|
| 1990 | Han var hjemme i Norge flere ganger. I 1950 fikk han skjøte fra sin far på bruk 4 på Lande. Han kom aldri hjem for å drive bruket. Foreldrene og yngstebroren måtte fortsette. Han var på slutten bygningsmann, sammen med en svenske. _PRIVATE Y | LANDE, Johannes (I7050)
|
| 1991 | Han var husmann og leilenning, senere eier av Lnr. 7c i Slydalen. Bruket fikk i 1891 bnr. 4. | JACOBSEN, Hans Jørgen (I11094)
|
| 1992 | Han var husmann på Kongsjord til 1742. Leilenning av 2 parsell på Holdal 1742 - 1786. | PEDERSEN, Rasmus (I10261)
|
| 1993 | Han var husmanni Hagan, Vennevika. Skal være den første som slo seg ned der, men dette veit en ikke helt sikkert. Han bodde flere steder, var en tid husmann i Årfordalen.Bård og Johanna hadde flere sønner som utvandra til Amerika. Sønnen Johan vart att i gamlelandet "Johan Bårdså" som han ble kalt, lever på folkemunne den dag i dag, fordi han livnærte seg med at han reiste runt på gårdene og gjorde "kvinnfolkarbeid" veving og slikt. Hjemstedet hans etter at han ble voksen, var pa Holand i Foldereid. | SYLSTAD, Bård Olsen (I3084)
|
| 1994 | Han var i 1920-årene "kjører", dvs. transportarbeider med hest og vogn, hos agenturfirmaet Herman Steensæths Sønner i Gullskogården på Dreggsalmenningen. Han var kjører til utpå 1930-tallet. En tid var han formann i et røkeri i Tonningsgården (i C. Sunds gate). Han var lagerarbeiderda han giftet seg. _PRIVATE Y | NILSSEN, Hans (I7035)
|
| 1995 | Han var i tjeneste i Afganistan som flyver i 2004, UNIFIL | ASLAKSEN, Tord (I3857)
|
| 1996 | Han var inderst i Slydalen 1778 - 1801 | POVELSEN, Frederich (I10464)
|
| 1997 | Han var Inger's eldste sønn i ekteskapet med Engel. Han var for det meste sjømann. Ved Folketelling 1875 var han i Bodø. Det er ikke full oversikt over alle hans etterkommere. Noen spørsmål står enda ubesvart. Deres sønn Knut Olai ble født der 23.01.1884. ("Bopæl Laksevåg", står det i kirkeboken. Oppfatningen i familien er imidlertid at han ble født i Alvøen, og dette står også ved konfirmasjonen, så her er det en uklarhet). De bodde i hvert fall i Alvøen da den neste kom. Lars var da fabrikkarbeider, naturligvis på Alvøens Papirfabrik. Mathilda Bolette Larsine ble født 13.07.1886. Nå gikk det fryktelig galt. Martha døde i barselseng 23.07.1886.Lars Olai tok med seg de to små hjem til foreldrene på Haga. Der døde også lille Mathilda 22. oktober. Da ble Lars kalt "dagarbeider". Knut Olai vokste opp hos sin farfar og farmor. Lars søkte nå trøst hos Eli, søster til Martha. Resultatet ble en sønn, Gabriel Severin. Hva Lars Olai gjorde de nærmeste årene, er ukjent. Han reiste trolig til sjøs. Og så, i 1891, flyttet han til Kristiansund. _PRIVATE Y | ENGELSEN, Lars Olai (I6058)
|
| 1998 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I1025)
|
| 1999 | Han var Jekteskipper. I 1931 fikk Kristian Kongens Medalje for sin innsats på sjøen, og for folk han hadde berget i havsnød. | Familie: Kristian Benjaminsen BUSCH / Berit Marta Kristiansdatter OSEN (F1025)
|
| 2000 | Han var kanskje oppkalt etter oldefaren, Hans Størkson Grimsland, hvis handa ikke ganske enkelt fikk farens navn. Jakob var etter morfaren. Giovani? Det er fortalt at noen venner eller bekjente av Hans og Elen hadde en sønn med dette italienskske navnet. Denne sønnen kom bort på havet, og Hans og Elen brukte navnet til minne om ham. Giovanni var tydeligvis godt fornøyd med dette navnet, som ingen annen i Bergen hadde, for han brukte ikke de to første navnene. Navnet ble ofte forkortet til Giov. _PRIVATE Y | LARSEN, Hans Jakob Giovanni (I5885)
|