Notater
Treff 2,501 til 2,550 av 4,273
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2501 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I869)
|
| 2502 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I7460)
|
| 2503 | Koldjomfru | GUNDERSEN, Molly Johanna (I13092)
|
| 2504 | Kom fra Halvarslivolden (Follebu) | MORTENSDOTTER, Anne (I1179)
|
| 2505 | Kom fra Jugdaberg i Frostviken socn i Jämtland. | Susanna (I1248)
|
| 2506 | Kom til Mjaugeto u. Mjelland i Gransherad | FRENDERUD, Rønnaug Kristensd. (I77)
|
| 2507 | Kom til Sylten i Åbygda da han var fem år, og vokste opp der. | JENSEN, Iver (I3062)
|
| 2508 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I2342)
|
| 2509 | Konge av Alfheim | THORRASSON, Nor (I9180)
|
| 2510 | Konge av Hordaland | VIKARSSON, Vatnar (I9366)
|
| 2511 | Konge av Kvenland Kåre Fornjotsson konge etter faren i Nord Skandinavia (Kvenland, Finland og Gotland) I Orknøyingenes saga fra 1200-tallet er Snø den gamle en sønn av Froste sønn av Kåre (Kári, ), sønn av Fornjot (Fornjótr). Kåre var bror til Le (Æge) og Loge, også naturguddommer som rådde henholdsvis for vinden, havet og ilden. I teksten Hvordan Norge ble bygd (norrønt: Hversu Nóregr byggðist), som er bevart i Flateybok, er Snø sønn av Jokul (Jokull, , ), sønn av nevnte Kåre, sønn av Fornjot. Teksten nevner også i forbifarten, når den forteller om Snøs fjerne etterkommer Halvdan den gamle (norrønt: Hálfdanr gamli), at Snø ble 300 år gammel. https://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8_den_gamle#cite_note-2 https://no.wikipedia.org/wiki/Orkn%C3%B8yingenes_saga http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html | FORNJOTSSON, Karl (I9191)
|
| 2512 | Konge av Kvenland | SNÆRSSON, Thorri (I9184)
|
| 2513 | Konge av Ringerike | RAUMSSON, Hring (I9175)
|
| 2514 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I8311)
|
| 2515 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I8387)
|
| 2516 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I14519)
|
| 2517 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I4375)
|
| 2518 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I5403)
|
| 2519 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I8348)
|
| 2520 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I5164)
|
| 2521 | Kornelius Finnhaug m/hustru Karen Peder Johan Fjellaksel Ågot Larsen Finnhaug Halfdan Andersen Myrnes Rebekka Olsen | FJELLAKSEL, Minda Oline (I5460)
|
| 2522 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I3502)
|
| 2523 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I7275)
|
| 2524 | Kreft | ROBERTSEN, Johan Martin (I168)
|
| 2525 | Kristendoms kunskab ret brev, paa hans flid og forhald intet at udsætte. Skrev presten. | LARSEN, Hans (I4900)
|
| 2526 | Kristian kjøpte den 29. 08. 1949 b.nr. 13 "Sjøstrand", den tidligere plassen "Skjelavikjo", av Sverre Lygre. Det var en del av b.nr. 8 "Indrebø", som Sverre hadde kjøpt i 1931. Den 23. 11. 1951 ble en del av b.nr. 13 skjøtet til broren Johan under navnet "Bergtun", og med b.nr. 17. Y | Familie: Kristian Magnus MALKENES / Ruth MIDTØY (F1697)
|
| 2527 | Kristiane var tjenestepike da hun giftet seg, sikkert 1 Bergen, siden vielsen var i Nykirken. _PRIVATE Y | HALVARDSDATTER ASK, Kristiane (I7041)
|
| 2528 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I5190)
|
| 2529 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I5199)
|
| 2530 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I8299)
|
| 2531 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I13323)
|
| 2532 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I5309)
|
| 2533 | Lars Olai ble døpt i den gamle Birkeland kirke på Kirkebirkeland, som senere ble revet. | HOPSGJERDE, Lars Olai (I853)
|
| 2534 | Lars var den nest elste sønnen av Gabriel Judithe. Han var ugift. Den 08 Oktober 1873 reiste han ut som sjømann, med "Delpihinen", fra Bergen til Barcelona. Den 27 Januar 1874 mønstret han av i Bergen, og dro ut på ny tur 2. Mars med "Bjerkan"", til England. Ved Folketelling 1875 var han i "Nyørk". Det skal helt sikkert være New York. I Februar 1876 var han tilbake i Bergen, og så var det tid for noen måneders militærtjeneste, som han avtjente på Carl Johans Vern (idag marinebasen ved Horten). "Desideria" og "Glommen" het skipene han var på i den tiden. Den 5. August reiste han ut på nytt, nå fra Arendal til Amerika. Den siste opplysningen om Lars, er at han den 5. September 1877 var "rømt i Rotterdam". Det var kanskje bedre muligheter på en annen båt. Slike rømninger var et stort problem for rederiene på den tiden. Om Lars siden kom tilbake til Norge, vites ikke. Ingen nålevende slektninger har hørt om ham. Han mistet vel helt kontakten med familien. Dødsdatoen er fortsatt ukjent. | GABRIELSON, Lars (I4020)
|
| 2535 | Lars var først sjømann, reiste som tømmermann i nordlandsfarten. Fra omkring 1900 var han i noen år med på å anlegge telefonlinjer. I 1900 var han i Kvinnherad. Han var også i Sogn. Noen år etter århundreskiftet paktet Lars en parsellav G. nr. 124, Sundfjord, som grenset opp til Krabbevågen. Han dyrket plassen opp fra utmark. Som leie skulle han arbeide 6 dager i slåtten. Huset var et vilkårshus som ble flyttet fra Ølve. Lars drev også med forskjellig anleggsarbeid. I 1920 er han kalt steinarbeider. Om vintrene var han på skogsarbeid. Han kjøpte et skogstykke av Rosendal Baroni. | ABOTNES, Lars (I3422)
|
| 2536 | Laura var ugift. I 1900 bodde hun sammen med foreldrene og to brødre i Langeveien 1, nedenfor Skansen. Da var hun "butikkjomfru" i en kolonialbutikk. Senere flyttet familien til Ladegårdsgt. 9, og i 1904 var Laura tilbake ved Skansen, nå i Fjellgt. 4, sammen med sine foreldre. Da var hun expeditrice. Om hun fortsatt var i den samme kolonialbutikken, vet vi ikke. Og så en gang mellom 1904 og 1908, startet hun sin egen manufakturforretning, først i Strandgaten 27. Noen år senere, før 1913, flyttet hun forretningen til Tyskebryggen 3B. Butikken er kalt Utstyrsforretning i 1913,og hvitevareforetning i 1915. Hvitevarer var noe annet den gangen enn nå. Det var ufargede tekstiler av bomull og lin. Senere er butikken kalt manufakturforretning i adressebøkene. Laura Larsen var i alle år sterkt knyttet til Bergen KFUK, Kristelig Forening av Unge Kvinner, hvor hun ble en meget sentral person. Hun er kalt den legendariske Laura Larsen, og hun hang i glass og ramme på veggen. Dette er jo ikke Bergen KFUKs historie (den er for øvrig ennå ikke skrevet), men siden det var en så viktig del av Lauras liv, må vi ta med noen detaljer. Noen mener at Laura må ha vært med ganske tidlig. Og det er ingen tvil om at hun var formann i mange år. Hvor lenge, er ukjent. Foreningen flyttet i begynnelsen mellom en rekke steder. I en gammel referatbok er disse nevnt: Fortunen skole, Småsalen i Misjonshuset (Indremisjonen), Nykirkens Børneasyl, og til slutt siste leide lokale i Store Markvei. Endelig, i 1914, fikk KFUK sitt eget hus: Øvergaten 41. Tidligere eier var Foreningen til vern for enligt stillede kvinner, som drev hybelhus der. En prest, res. kap. Wilhelm Holdt, skal ha vært en sentral person i forbindelse med overdragelsen. Han var i styret for foreningen, og hans kone var formann. 18. Februar 1914 ble huset overdratt til Unge Kvinners Kristelige Forening, som det het da. I realiteten fikk de huset vederlagsfritt, mot å overta pantegjelden på kr. 33.000,- Det må ha vært underforstått at KFUK skulle drive hybelhuset for enslige kvinner videre. Det skjedde også. I 1917 var der i alt 35 kvinner i huset, i 1922, 26 kvinner, hvorav 10 telegrafistinner. Så lenge huset sto (det brant til slutt), bodde der ugifte kvinner deer, men antallet minket ette hvert. Foreningslokalene var i 1. etasje. Laura Larsen i huset fra første stund, og bortsett fra en kort periode på slutten av 1920- tallet i Ø. korskirkealm. 9, bodde hun på KFUK resten av livet. Hun bodde sammen med den jevnaldrende Kristine Sofie (Kissa) Nielsen, som var bestyrerinne for huset. 10.05. 1917 kjøpte Laura det nye huset Inndalsveien 7, men hun bodde ikke der. Det gjorde derimot hennes søster og svoger Hanne og Odin Andersenfamilien. Hun solgte huset igjen 14. 10. 1924. Laura Larsen trakk seg tilbake fra forretningen omkring 1930, og broren Martin overtok. Den ble omgjort til aksjeselskap, trolig med Laura, Martin og hans kone Katrine som aksjonærer, og flyttet til Øvregaten 8, men så opphørte den midt på 1930 - tallet. I en adressebok fra 1940 står Laura som eier av en tobakksforretning på Damsgård. Dette er ukjent for slektningene i dag. I adressebøker fra 1936 og 1939, fra et annet forlag, finnes under Tobakksforretninger: "Larsen & Co. K. Uren, Damsgård" Dette må være samme forretning. Og K. kan neppe være noe annet enn svigerinnen Katrine. Ser vi dette i sammenheng med at Laura Larsen A/S opphørte, er saken klar: Verdiene i denne forretningen ble investert i tobakksforretningen, som var et samarbeid mellom Katrine og Laura. Den lå trolig der hvor fergen "Uren" la til på Damsgårds- siden, for på dette stedet finnes fortsatt et butikklokale, nå ubrukt. Foretakendet må ha hatt kort varighet, både fordi Laura døde, og på grunn av krigsutbruddet. Det er vel derfor dette har vært ukjent til i dag. _PRIVATE Y | LARSEN, Laura Jensine (I5551)
|
| 2537 | Lauritz og Magda, og deres etterkommere. Lauritz var eldste sønn av Mons og Abigael. "Lauritz" var selvsagt etter farfaren Lars. Det er samme navn. "Johan" var nok etter oldefaren Johannes, og "Martin" etter mormoren Maren. Lauritz tok Monsen til etternavn, og det var han alene om av s søsknene. Det var vel fordi han reiste hjemmefra før de andre, og på et tidspunkt da det ennå var vanlig å ta etternavn etter farens fornavn. Lauritz bosatte seg på Rekstrand på Ballstadlandet, på sørsiden av Vestvågøy, og arbeidet som tømrer og snekker. Han var også på sjøen, han hadde reist på seilskutr i sin tid. Om dette var før han giftet seg, vites ikke. Han hadde også vært med på skipsforlis i Vestfjorden. Han berget livet ved å klamre seg til kjølen på den hvelva båten. Han var også med og reiste den nåværende "Buksnes Kirke". Innviet i 1905. Lauritz var et arbeidsjern og en hardhaus. En stor, svær kar med store fingre. Han saltet rogn på fiskebrukene om vintrene, og satte opp hus om somrene. Magda kommer fra den store Arctander- slekten. Det var prester, ganske mange av dem, også stortingsfolk. Sofus Anton Birger Arctander (født 22. januar 1845, død i Oslo 1924) var norsk politiker (Venstre), lærer bl.a. på Selje og Nordfjordeid ca 1870, fullmektig og sorenskriver i Lofoten, samt ordfører i Hadsel 1872-1878, senere stortingsmann fra 1879. Han var innenriksminister i Sverdrups regjering (1884-88) og handelsminister i Michelsens regjering (1905-), der han en kort tid var konstituert statsminister. Andre verv han hadde var borgermester i Bergen, tollskriver i Oslo, president i Odelstinget. Han var aktiv i Nordlendingenes Forening. Slekta kan skrives tilbake til 1692, hvor hennes tipp-tipp-oldefar Aron Pedersen Arctander ble født. Den 01. februar 1692. Slekten er spredt over hele landet, men tyngdepunktet er nå i Lofoten området. I november 1953 kom Lauritz på besøk til Eggum. Da hadde han ikke vært der på 30 år. Der falt han sammen. De fikk han tilbake til Ballstad, hvor han døde. | GJENGA, Jon Kittilson (I52)
|
| 2538 | Lauritz og Magda, og deres etterkommere. Lauritz var eldste sønn av Mons og Abigael. "Lauritz" var selvsagt etter farfaren Lars. Det er samme navn. "Johan" var nok etter oldefaren Johannes, og "Martin" etter mormoren Maren. Lauritz tok Monsen til etternavn, og det var han alene om av s søsknene. Det var vel fordi han reiste hjemmefra før de andre, og på et tidspunkt da det ennå var vanlig å ta etternavn etter farens fornavn. Lauritz bosatte seg på Rekstrand på Ballstadlandet, på sørsiden av Vestvågøy, og arbeidet som tømrer og snekker. Han var også på sjøen, han hadde reist på seilskutr i sin tid. Om dette var før han giftet seg, vites ikke. Han hadde også vært med på skipsforlis i Vestfjorden. Han berget livet ved å klamre seg til kjølen på den hvelva båten. Han var også med og reiste den nåværende "Buksnes Kirke". Innviet i 1905. Lauritz var et arbeidsjern og en hardhaus. En stor, svær kar med store fingre. Han saltet rogn på fiskebrukene om vintrene, og satte opp hus om somrene. Magda kommer fra den store Arctander- slekten. Det var prester, ganske mange av dem, også stortingsfolk. Sofus Anton Birger Arctander (født 22. januar 1845, død i Oslo 1924) var norsk politiker (Venstre), lærer bl.a. på Selje og Nordfjordeid ca 1870, fullmektig og sorenskriver i Lofoten, samt ordfører i Hadsel 1872-1878, senere stortingsmann fra 1879. Han var innenriksminister i Sverdrups regjering (1884-88) og handelsminister i Michelsens regjering (1905-), der han en kort tid var konstituert statsminister. Andre verv han hadde var borgermester i Bergen, tollskriver i Oslo, president i Odelstinget. Han var aktiv i Nordlendingenes Forening. Slekta kan skrives tilbake til 1692, hvor hennes tipp-tipp-oldefar Aron Pedersen Arctander ble født. Den 01. februar 1692. Slekten er spredt over hele landet, men tyngdepunktet er nå i Lofoten området. I november 1953 kom Lauritz på besøk til Eggum. Da hadde han ikke vært der på 30 år. Der falt han sammen. De fikk han tilbake til Ballstad, hvor han døde. | Familie: Lauritz Johan Martin MONSEN / Magda Josefa ARCTANDER (F52)
|
| 2539 | Lauritz var på besøk på Eggum, hvor han kom fra. Her segnet han om. Han ble hentet med bil til Ballstad, hvor han døde i sitt hjem på Rekstrand. | MONSEN, Lauritz Johan Martin (I183)
|
| 2540 | Lauritz var på besøk på Eggum, hvor han kom fra. Her segnet han om. Han ble hentet med bil til Ballstad, hvor han døde i sitt hjem på Rekstrand. | MONSEN, Lauritz Johan Martin (I183)
|
| 2541 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I5514)
|
| 2542 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I4811)
|
| 2543 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I8412)
|
| 2544 | Leikvam er grannegård til Myre. Hans kjøpte i 1838 Svenrud i Vestre Gausdal, men gården gikk ut av ætta hans i 1878, og så vidt en vet, reiste både barn og barnebarn til Amerika. Hans og Sigrid hadde åtte barn, men vet bare om tre. | Familie: Hans O. MYRHAUGEN / Sigrid GULDBRANDSDATTER (F406)
|
| 2545 | Leilending i Torvdalen fra rundt 1819 | OLSEN, Jens Lage (I10334)
|
| 2546 | Leilending på Liland 1713 - 1741 og 1741 1753 enka i 1754. | ANDERSEN, Nils (I10262)
|
| 2547 | Leilending på Skjerpen 1794 - 1803, da han flyttet ut av bygda. | JOHANNESSEN, Johannes (I10478)
|
| 2548 | Leilenning 1840 - 1841 | OLSDATTER, Rachel (I10255)
|
| 2549 | Leilenning av 1 p på Holdal 1770 - 1780 Voll i Buksnes fra 1783 | RASMUSSEN, Niels (I10277)
|
| 2550 | Leilenning av 1 p Lnr. 2, på Skjerpen 1757 - 1799 | PEDERSEN, Christopher (I10399)
|