Notater
Treff 2,801 til 2,850 av 4,273
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2801 | Nyresykdom | CHRISTIANSDATTER, Katrine Oline (I8482)
|
| 2802 | Odin hadde kunstneriske evner, både i musikk og tegning og maling. I følgege en overleverfng i morens familie skal han i meget ung alder ha spilt fiolin i Musikselskabet Harmoniens orkester, og han ble også tidlig en dyktig landskapsmaler. Men begge deler ble bare fritidsbeskjeftigelse. Odin stemte pianoer for familie og venner. Det er ukjent hvor han hadde lært det. Var han kanskje en stund i ungdomnen pd Aarestrup eller Riisnæs pianofabrikk? Eller kanskje han var selvlært? Barnebarnet Arvid Rasmussen - nedskriveren av disse linjer - arvet sin morfars stemmenøkkel og - gaffel, og det fikk direkte betydning for hans yrkesvalg. _PRIVATE Y | ANDERSEN, Odin Martin (I5850)
|
| 2803 | Og fra 1841, Handberg | Familie: Johannes ELIASSEN / Elen Marja GJERTSDATTER (F3707)
|
| 2804 | Ola og Anne bodde på flere steder i Austre Gausdal, men i juli 1844 reiste de nordover og kom til Grong. De fikk seg en husmannsplass under vestre Øyem, "Øyesmoen", og fikk rydda seg heim der.De fikk seg opp hus og ble boende der. Ola fikk seg aarbeid sammen med noen svensker som da holdt på med vegarbeidet oppover Grong. Svenskene ble ham til stor hjelp da han skulle sette opp stua,som var et bur han hadde fått oppe i dalen. Svenskene hjalp han med å bære opp tømmeret den bratte bakken til Øyesmoen. Ellers drev Ola med å bore vassledninger av tømmerstokker. Ola og Anne hadde fem barn som var født i Gausdalen og fikk to etter at de kom til Grong. Den elste ble igjen i Gausdalen, men kom senere etter. | Familie: Ola Sveinsen FJERDRUMSMOEN / Anne MORTENSDOTTER (F394)
|
| 2805 | Olai var smed. Han kom til Bergen i 1868, og iflg. Tysnessoga skal han ha gått i smedlære hos Flood i Muren. Dette bygger nok på en muntlig overlevering. Det kan vel være riktig at Olai gikk i lære hos smedmester Gunder Flood (eller hos sønnen Peder, vi vet ikke akkurat når han tok over). I hvert fall var broren Samuel lærling der i 1875, sammen med 10 andre. Floods smedverksted var ikke i den bygningen vi kaller "Muren". Derimot var det i Østre Muralm. 7. I 1875 bodde Olai i Kristiania. Han var mekaniker, og losjerte hos kontorbud Anders Ludvig Dehn fra Stockholm og hans familie i Thv. Meyers gate 67. I 1876 kom så Olai tilbake til Bergen og startet smedverksted. Hvor hans første verksted var, vet vi ikke, men det var trolig i Nordnes- området. Han bodde i hvert fall i der da han giftet seg i nykirken med Marthe i 1881. Den 11. 12. 1882 fikk Olai kjøpe nr. 11B i 6. Rode, det senere Kippersmuget 3, som 2 år før var solgt på tvangsauksjonon. Farvermester Rasmus Rasmussen var tidligere eier. Han knekket seg helt på å bygge nytt hus på nabotomten og delvis bygge om 11B. en seilmaker kjøpte nabohuset, og så gikk farver Rasmussen konkurs i 1880. Olai ominnredet fargeriet i 1. Etasje til smedverksted, og familien bodde i 2. Etasje. I tillegg til vanlig smedarbeid begynte Olai etter en tid å lage pengeskap og andre stålskap. I Tysnessoga heter det om Olai at han etablerte sidan Samuelsen Pengeskapsfabrikk. Dette er litt misvisende. Det var nok det samme foretakendet hele tiden, som etter hvert gradvis gikk over til å lage stålskap av forskjellig slag. Når det første pengeskapet ble laget, vet vi ikke. Det kan ha vært før århundreskiftet, men ordet "pengeskap" finner vi i firmanavnet først i 1915, da sønnen Thorvald hadde overtatt. Da heter det smedforr. & pengeskapsfabrikk i adresseboken. Først på 1950- tallet forsvant ordet smedforetning fra firmanavnet. Omkring århundreskiftet fikk Olai i oppdrag av Bergens Telefonkompani å lage fordelerskap som skulle stå rundt i byen. De ble laget i jugendstil, i et antall av over 50 i løpet av de kommende årene. Et av dem, fra 1912, ble i 1998 restaurert av Norsk Telemuseum og plassert i krysset Strømgaten - Fosswinckelsgate, med helt nytt innhold. Det heter i en artikkel i Bergens Tidende at ingen andre byer fikk laget så fine fordelerskap. Hvem som laget dem, er ukjent. Flere av disse skapene skal restaureres etter hvert. Omkring 1915 trakk Olai seg tilbake, og overlot verkstedet til sønnen Thorvald Wernø. Han drev videre sammen med en ansatt, Helgesen, under navnet Wernø & Helgesen smedforr. & pengeskapsfabrikk. Helgesen trakk seg ut etter kort tid, og ble senere lærer ved Bergen Yrkeskole. Thorvald fortsatte, og valgte å holde på Samuelsen i firmanavnet. På denne tiden leiet han huset og verkstedet hos faren. Olai og Marthe bodde da på Granhaug, Flesland ved Bergen, en eiendom som Olai hadde kjøpt. Den 23. 11. 1929 fikk Thorvald skjøte på Kipperen 3 fra sine foreldre. _PRIVATE Y | SAMUELSEN, Olai (I5462)
|
| 2806 | Olaus kom til Berg i Sanddøladalen og tok namnet Berg, han drev lenge som tømmerkjører i Lierne. Han var vidkjent for sine kjempekrefter. Reiste seinare til Rørvik der han i 1894 kjøpte Storviken under Namsvatnet for kr. 80.- Han bodde ei tid ssom bureisar i Storvika, mellom Orvasselva og Virma. Storvika var egentlig rydda tidligere, men nedlagt. Han levde av jakt, fangst, fiske og fedrift. Samene likte ikke at bumannen slo seg ned på deres einemerker, og de for med så mye fantestreker at han måtte flytte derifra. I 1905 solgte han Storviken til Jens Olsen Sandvik for Kr. 500.- Det vart sagt at han fikk noe betalt av staten for flyttinga, for de hadde kommet i skade for å gi bygsel på på en eiendom som før var bygsla til samen Jakob Derga. Olaus kjøpte gard ved Limingen i Nordli og bodde der så lenge han levde. Han hadde i 1907 blitt gift med Anna Abrahamsen, f. 1879. Datter til Abraham Abrahamson og kona Susanna i Jugdaberg i Frostviken socn i Jämtland. Olaus og Anna hadde in barn. Anna ble til vanlig kalt Olaus- Anna. Da Olaus var borte blei garden solgt til Halvor Nymann, og Anna fikk bo sammen med de. Og da sønnen Hilding Nymann flyttet til Tunsjøen, var Anna med og bodde der til ho døde nyttprsaften 1973, nesten 103 år gammel. Olaus- Anna var søster til Isak Abrahamsen som kom til Namsskogan under Grong Gruber tiden. | Familie: Olaus MORTENSEN, Berg / Anna ABRAHAMSEN (F414)
|
| 2807 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie: Olav J. HÅPNES / Nålevende (F662)
|
| 2808 | Ole kom til Grong, og ble gift med Ellen Rolandsdotter Berg i Sandøladalen, f. 1838 av foreldrene Roland Larsen Næss og hustru Gunnborg Pedersdotter, f. Holand. Begge er fra Nordli. Y | Familie: Ole Amundsen MYRHAUGEN / Ellen Rolandsdotter BERG (F411)
|
| 2809 | Ole overtok gården Limskjelvik etter foreldrene. | PEDERSEN, Ole (I4191)
|
| 2810 | Oles foreldre døde tidlig. Han kom først til en onkel i Salten, og ble senere adoptert av noen i Misvær. Før han giftet seg med Anna, var han flere år i Bergen. Han var anleggsarbeider - "monierarbeider" er han kalt i 1934. Monierarbeidere var folk som drev med å støpe jernbetong - armert betong - eller "monierkonstruksjoner", en betegnelse som på den tiden nærmest var gått av bruk. ordet skriver seg fra Joseph Monier (1823 - 1906), en fransk gartner som i 1867 tok patent på en jernbetongkonstruksjon, står det i Salomonsens Konversationsleksikon fra 1924. En monierarbeider skulle være kompetent til å ta både murer - støper og jordarbeid, sier sønnen Asbjørn. Ole var også på tunelldriving og veiarbeid. Han var med i Båtlaget Njord, var bl.a. den første kassereren der. _PRIVATE Y | JENSEN, Ole Emil Marelius (I7020)
|
| 2811 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I13327)
|
| 2812 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I5162)
|
| 2813 | Om Fornjot og hans ættmenn. Nå skal det fortelles hvorledes Norge først ble bosatt og hvilke kongsætter som oppstod der og i andre land, og hvorfor de het Skjoldunger, Budlunger, Bragninger, Ødlinger, Vølsunger eller Niflunger som kongsættene er kommet fra. Fornjot het en mann og han hadde tre sønner. Den første het Hler, den andre Logi og den tredje Kåri. Sistnevnte rådde for vinden, Logi for ilden og Hler for sjøen. Kåri var far til Jøkul, far til kong Snæ og barna hans var Thorri, Fønn, Drifa og Mjøll. Thorri var en navngjeten konge som rådde over Gotland, Kvenland og Finland. Til ham blotet kvenene for å få snø og godt skiføre. Dette var deres beste tid. Blotet skulle være midt på vinteren, og derfor kalles det siden Thorremåned http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html Fornjot (norrønt Fornjótr) er en jotne som representerer en form for eldre naturguddom som er vagt definert i norrøn mytologi. Han er den mytiske stamfar til en rekke konger, blant annet Harald Hårfagre. Hans sønner var Le (Æge, ), Loge (), og K åre (Kári, ) som rådde henholdsvis for havet, ilden og vinden. Navnet Navnet Fornjot har blitt tolket som forn-jótr, oldtidsjotne eller urjotne, og av Karl Simrock (1869) ettersom det identifiserte Fornjot med den opphavlige jotnen Yme. Men det er også mulig, som foreslått av Müller (1818), at Fornjot er et navn fra en veletablert gruppe av navn eller titler på guder i -njótr i betydningen , noe som gjør Fornjot til den (primus occupans vel utens) av Norge. Tekstlig dokumentasjon Fornjot er nevnt kun to ganger i gammel diktning: i vers 29 av kvadet Ynglingatal, forfattet på slutten av 800-tallet av Tjodolv den kvinværske, hvor synes å referere til ild, og i et sitat i Snorre Sturlasons Skaldskaparmål. Han er nevnt jotne i en þulur som ikke alltid blir tatt med i moderne utgaver av Skaldskaparmål. Det er forventet ettersom hans sønn Æge også er identifisert som jotne i en del kilder. I Orknøyingenes saga og Hvordan Norge ble bygd (Hversu Noregr byggðist) opptrer Fornjot som en oldtidskonge av Finland, Kvenland og Gotland. Han nevnes også som far til tre ovennevnte sønnene https://no.wikipedia.org/wiki/Fornjot | KVENLAND, Fornjot (I9192)
|
| 2814 | Omkom på havet sammen med Karl Larsen, da en hval hvelvet båten. | MATHIASEN, Tegnander Jentoft Parelius (I10251)
|
| 2815 | Omkom på havet. D/S Steinstad | HANSEN SKOGSLETTEN, Bjarne Olaf (I12252)
|
| 2816 | Omkom på havet. D/S Steinstad | HANSEN SKOGSLETTEN, Bjarne Olaf (I12252)
|
| 2817 | Omkom på havet. D/S Steinstad | HANSEN SKOGSLETTEN, Bjarne Olaf (I12252)
|
| 2818 | Omkom på havet. D/S Steinstad | HANSEN SKOGSLETTEN, Bjarne Olaf (I12252)
|
| 2819 | Omkom på havet. | LARSEN, Asmund Egil Jentoft (I997)
|
| 2820 | Omkom på havet. | LARSEN, Asmund Egil Jentoft (I997)
|
| 2821 | Omkom på sjøen utenfor Eggum | KROGH, Ragnvald Kornelius (I10308)
|
| 2822 | Omkom sammen med Tegnander, ble ikke funnet. | LARSEN, Karl Henry Martin (I876)
|
| 2823 | Omkom sammen med Tegnander, ble ikke funnet. | LARSEN, Karl Henry Martin (I876)
|
| 2824 | Omkom under en snøstorm på fjellet. | JOHANNESDATTER, Ane Abelone (I11108)
|
| 2825 | Omkom under en snøstorm på fjellet. | JOHANNESDATTER, Ane Abelone (I11108)
|
| 2826 | Omkring 6. Juli 1467 men det står en plass etter 6. Juli 1467 | ANDERSDATTER LUNGE, Gørvel (Gerver) (I12683)
|
| 2827 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I4702)
|
| 2828 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I5192)
|
| 2829 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I5390)
|
| 2830 | Omtrent her i Hatvika bodde Vingvar og Lilly. Vingvar var skredder, og hadde verksted her. Han reparerte også sykler. Lilly var husmor. | Familie: Vingvar Teodor (Vinge) JOHANSEN / Lilly Kristine Emilie TØGERSEN (F2072)
|
| 2831 | Opfostret på Nykmark. | JENTOFT ABELSEN, Rasmus Salomon (I10964)
|
| 2832 | Oskar er født i Seattle, Washington. Han ble gift med Arlene Haydon f. 1898, d. 1929. Oskar hadde gått på Elemenyary School, og han var brannmanni Seattle. Y | Familie: Oskar Johan TOLLEFSEN / Arlene HAYDON (F483)
|
| 2833 | Oskar har overtatt halve farsgården, mens broren Johan har overtatt den andre halvparten. | Familie: Oskar OLSEN / Signe JOHANSEN (F604)
|
| 2834 | Otte og Margrete ble husmannsfolk etter farfaren til Otte på Øyesmoen, og de fikk en sønn. Y | Familie: Otte MORTENSEN / Margrete VANEBO (F416)
|
| 2835 | Ove Analius Larsen, f. 22.5.1882, ble, som søsknene, kalt Monsen i Folketelling 1900. Han var da fisker. Det noe spesielle navnet Analius hevdes i en navnebok å være avlet av kvinnenavnet Anna. Navnet var svært sjeldent utenom Nordland. Ove Lararsen brukte det ikke til daglig. Ove drev fiske om vintrene, og arbeidet i Havnevesenet med molobygging om somrene. Dette var arbeid som bare kunne gjøres i sommerhalvåret. Han var en kraftkar, er det fortalt. Så slikt arbeid passet nok for ham. Ove og hans brødre ble kalt "Eggumsbjønner". De var 2m. høye, sies det. En gang skal Ove ha bøyd et spett! Og det skal jo noe til - - -. Også noen av sønnene til Ove var på moloarbeid. Ove Larsen giftet seg med Carlotte Marie Theodora Karlsdtr. (Karlsen), f. 13.04.1888. De overtok hans foreldres hus på Eggum. Huset ble til slutt tatt av en storm, men nytt hus kom opp i 1953. Karlotte bodde der til hun døde 18.01.1962, til slutt sammen med yngstesønnen Karl. Ove og Karlotte fikk 10 barn: | Familie: Ove Analius LARSEN / Carlotte Marie Theodora KARLSDTR. (F289)
|
| 2836 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I8345)
|
| 2837 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I5529)
|
| 2838 | Overtar gården etter faren i 1634. | SVENSSON, Gøran (I10197)
|
| 2839 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I12402)
|
| 2840 | Overtok bnr. 6 "Vestparten" i 1938. | Familie: Robert NILSEN / Olga Konstance NILSEN (F4587)
|
| 2841 | Overtok driften av bruket sammen med sin bror Amandus i 1888. Eier av bnr. 2 "Rausandbukten", Ostad 1890 - 1923. | BERG PEDERSEN, Martinus (Martin) (I10938)
|
| 2842 | Overtok driften av bruket sammen med sin bror Martinus (Martin) i 1888 | PEDERSEN, Amandus (I10946)
|
| 2843 | På gravsteinen står navner Marie Robertsen, født Arntsen. f 10/10-1887 På DIS- Norge finner jeg henne igjen, men her sår hun oppført med navnet Olea Marie Robertsen. Dette må stemme, fordi at alle datoer stemmer med virkeligheten. Så søker jeg i kirkeboka for Hadsel, hvor hun er født. Der finner jeg ingen med det navnet for 1887, men jeg finner en Olea Marie Arntsen f. 10/10-1886. Da må det være feil på gravstøtten, og også på DIS- Norge, som mest sansynlig har registrert etter steinene. | ARNTSEN, Olea Marie (I6832)
|
| 2844 | På gravsteinen står navner Marie Robertsen, født Arntsen. f 10/10-1887 På DIS- Norge finner jeg henne igjen, men her sår hun oppført med navnet Olea Marie Robertsen. Dette må stemme, fordi at alle datoer stemmer med virkeligheten. Så søker jeg i kirkeboka for Hadsel, hvor hun er født. Der finner jeg ingen med det navnet for 1887, men jeg finner en Olea Marie Arntsen f. 10/10-1886. Da må det være feil på gravstøtten, og også på DIS- Norge, som mest sansynlig har registrert etter steinene. | ARNTSEN, Olea Marie (I6832)
|
| 2845 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I4290)
|
| 2846 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I2423)
|
| 2847 | Paret har 4 barn. Kjønn og Navn: Ukjent | Familie: Anker PEDERSEN TANDREVOLL / Torbjørg BJERGA (F4301)
|
| 2848 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I5237)
|
| 2849 | Peder fikk mange barn, deriblant minst fem sønner. Han arbeidet som Gårdbruker og fisker. | PEDERSEN, Peder (I4188)
|
| 2850 | Peder studerte først medisin, men etter farens innstendige bønn forlot han medisinen og leste til teologisk embedseksamen. Etterpå var han først huslærer hos en oberst Krogh i Stjørdalen, deretter misjonær i nordland og siden farens hjelpeprest i Ofoten. Etter farens død ble han Ofotens første sogneprest idet Offoten da ble eget sogneprestembede. Da han ble sykelig måtte han få hjelp av hjelpeprest Olaus Winther Rosenkilde som ble hans svigersønn og senere sogneprest til Dverberg. Fra Budstikka: Ofoten ble fraskilt Lødingen i 1781 som eget sognekall, og her ble Peder den første sogneprest. | ARCTANDER, Peder Aronsen (I3534)
|