Notater
Treff 751 til 800 av 4,273
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 751 | De bodde i ytre Arna. Y | Familie: Lars PEDERSEN / Martha JOHANNESDTR. (F1774)
|
| 752 | De bodde kanskje først på Minde, men så flyttet de til Strandgt. 114 i Bergen. Etter krigen bodde de i Valckendorffsgt. 5. | Familie: Fredrik Andreas KØNIG DAHL / Hildur Inga Marie LARSEN (F2060)
|
| 753 | De bodde og arbeidet på Svalbard, hvor Karl omkom i en arbeidsulykke. | PAULSEN, Karl (I1972)
|
| 754 | De bodde på Berntvoll i sørenden av Tomasvatn. Ragnar var blant de som den 08.10.1942 ble skutt på Falstad av Tyskerne i forbindelse med den tragiske hendelsen under siste verdenskrig. Henrettelsene i Falstadskogen Mange av de som ble skutt i den mørke granskogen ved Falstad kjenner vi ennå ikke navnet på. Der henrettelsene fant sted, ligger minnesteinen med navn på nordmenn, jugoslaver og russere som ble henrettet her, samt steinpyramider på alle kjente rettersteder. Møtet med Falstadskogen er en sterk opplevelse. Mange av de som ble skutt her, kjenner vi ennå ikke navnet på. Ifølge foreliggende kilder ble over 200 mennesker henrettet i Falstadskogen. 43 var nordmenn. I 1947 fikk skogen sitt eget monument, hugget i stein av skulptøren Odd Hilt, som selv var fange på Falstad. Rett bak denne ligger også minnesteinen med navn på nordmenn, jugoslaver og russere som ble henrettet her (bildet øverst). En av fangene i leiren ble satt til å grave gravene når noen skulle skytes. Han smuglet kart over retterstedene ut av leiren, og etter krigen ble ofrene gravd opp. Små steinpyramider står i dag rundt i den mørke granskogen til markering av de kjente retterstedene. I begynnelsen av mai 1945 senket tyske politisoldater en båt i Trondheimsfjorden utenfor Falstad med likene av noen av de henrettede. De er ennå ikke funnet. Falstadskogen ble fredet i 1987. Blant planene for Falstadsenteret er å bygge et dokumentasjonssenter der slektninger, landsmenn og andre interesserte kan finne opplysninger om Falstadskogen, Falstad fangeleir, og fangenes bakgrunn og skjebne. OFRENE I FALSTADSKOGEN Til minne 46 graver og 205 lik ble funnet i Falstadskogen etter 8. mai 1945. Storparten av de henrettede kom fra Sovjetunionen og Jugoslavia, mens 43 var nordmenn. Her kan du lese mer om disse Fangeleirene i Norge I krigsårene 1940-1945 etablerte tyskerne seks leirer for politiske fanger i Norge. Disse var Grini i Bærum, Falstad i Levanger, Ulven og Espeland i Bergen, Sydspissen og Krøkebærsletta i Tromsø . De om lag 500 fangeleirene som totalt ble opprettet i Norge i perioden 1940-45 var en videreføring av et system som nazistene i Tyskland hadde praktisert i hjemlandet gjennom mange år. De norske politiske fangene var fordelt i hovedleirene som er nevnt i innledningen. Her satt personer som var domfelt eller mistenkt for illegal virksomhet mot okkupasjonsmakten. Sovjetiske, jugoslaviske og polske tvangsarbeidere utgjorde de største fangegruppene som i stor utstrekning ble utnyttet i Organisation Todts anleggsvirksomhet. Denne organisasjonen hadde som hovedoppgave å forestå store militære og sivile bygge- og anleggsarbeider i de okkuperte områdene. Om lag 78.000 utenlandske krigsfanger befant seg i Norge ved frigjøringen. Alle var kommet til landet for å dekke mangelen på arbeidskraft i forbindelse med utbyggingen av Festung Norwegen. I Tyskland ble konsentrasjonsleiren Dachau satt i drift allerede fra 1933, og i 1936 startet oppbyggingen av permanente leire i Det tredje Rike. Disse leirene var det mest ytterliggående uttrykk for den terror som SS-sjef Heinrich Himmler satte i system, hvor formålet var å uskadeliggjøre enhver motstand av det nasjonalsosialistiske regimet. Begrepet Schutzhaft - varetekt - ble selve symbolet på den politiske kampen mot opposisjonen i Tyskland. Hitler innførte ordningen med varetekt samtidig med nødforordningen til beskyttelse av folket og staten. Denne fjernet elementer i Weimar-konstitusjonen som vernet om den personlige frihet. Politiet fikk dermed anledning til å arrestere potensielle politiske fiender uten å måtte gå veien om rettsapparatet. Dette førte etter hvert til at hele landet ble kontrollert av nazistene. Ikke alle som ble arrestert av det tyske maktapparatet endte opp i konsentrasjonsleire. Bare et begrenset antall leire hadde betegnelsen statlige KZ-leire. Disse utgjorde en del av et omfattende, overordnet system av leire, fengsler og tukthus både i Tyskland og i de besatte områdene. I Norge må etableringen av Grini, Falstad og de andre leirene forstås som en naturlig fortsettelse av et innarbeidet system som nazistene hadde praktisert i en årrekke. SS-Strafgefangenenlager Falstad ble etablert som leir for politiske fanger høsten 1941. Leiren var underlagt Einsatzkommando V, Kommandeur der Sicherheitspolizei und des SD. Alle fanger var prisgitt sikkerhetspolitiets vurderinger, beslutninger og justis. Leirledelsen hadde SS-grader, og var lojale mot den særlige oppgave som SS hadde: "å utsjalte enhver virkelige eller mulige motstander av det nasjonalsosialistiske herskerskap". Leirene varierte sterkt med hensyn til størrelse, belegg og fangebehandling. Felles var likevel at forholdene for fangene var preget av fysisk vold, mishandling, trakassering og fornedrende reglementer. Felles bakgrunn for opprettelsen av leirene var den generelle skjerping av okkupantens krav til politisk og økonomisk kontroll over de okkuperte områdene fra høsten 1941. Leiren og fangene Man går ut fra at om lag 5000 personer satt på Falstad fra november 1941 til frigjøringen i mai 1945. Det nøyaktige tallet er ukjent. Antallet fanger i leiren varierte veldig i perioden 1941 og 1945. De første månedene etter opprettelsen var det neppe mer enn ca. 200 fanger på Falstad. Utover vinteren og våren 1942 økte dette tallet noe, og lå de neste årene antakelig på mellom 250 og 500. Høsten 1943 ble leiren utvidet med to fangebrakker for å løse plassmangelen som hadde oppstått. Fra senhøstes 1944 og fram til kapitulasjonen steg antallet betraktelig. Det var stadig opprullinger og arrestasjoner i Trøndelagsdistriktet. Fangetransportene til Tyskland hadde stanset, samt at fanger fra leire i Nord-Norge ble evakuert og ført sørover, blant annet til Falstad. Flere av fangene sonet lengre straffer i leiren, mens andre slapp unna med noen dager i fangenskap. For mange fungerte Falstad som gjennomgangsleir. Disse fangene ble etter et opphold i leiren sendt på transport, som regel til Grini eller Tyskland. Kildene viser at det ikke var uvanlig med større transporter. I løpet av januar måned 1943 måtte 35 000 arbeidsdyktige fanger fra besatte områder transporteres til Tyskland. Behovet for arbeidskraft i den tyske rustningsindustrien var prekær. Fangebelegget på Falstad var under hele krigen dominert av nordmenn som var mistenkt eller domfelt for politisk motstand mot okkupasjonsmakten. Blant disse var 50 personer tilhørende det jødiske samfunn i det Nordenfjeldske Norge. På Falstad var denne gruppen spesielt utsatt i månedene før de ble videresendt til Auschwitz like før jul i 1942. En stor andel av fangene kom fra andre land. De største gruppene med utlendinger kom fra Sovjetunionene, Jugoslavia, Danmark og Polen. Representanter fra hele 13 land var på Falstad disse årene. Terror under Gogol I mai utnevnte Gerhard Flesch SS-Hauptscharführer Gogol til kommandant på Falstad. Nå fulgte et år med terror. Fra mars 1942 til sommeren 1943 var alle fanger prisgitt et meningsløst, vilkårlig og fornedrende voldelig ordenssystem. Dette beskrives flere steder, blant annet i Lars Øyens bok "med fingeren på avtrekkeren" fra 1988. Fangevokterne krevde store mengder meningsløst arbeid utført i et vanvittig tempo. Den mest beryktede fangevokteren het Hans Lambrecht, eller "Gråbein" som han ble kalt av fangene. Mange av de som var på Falstad i denne tiden ble utsatt for hans brutale behandling. Den 6. oktober 1942 innførte tyskerne unntakstilstand i Midt-Norge. I løp av tre dager ble 34 nordmenn henrettet i Falstadskogen. Ved en anledning lyktes det flere fanger å rømme i forbindelse med en henrettelse. Dels fra dette tilfellet og dels fra undersøkelser som ble gjort etter krigen på Trandum og Falstad vet vi hvordan en henrettelse foregikk. Vanligvis, men ikke alltid, var fangene klar over hva som forestod, selv om det kunne ta lang tid fra fangene fikk en eller annen dom og til øyeblikket var kommet. Fangene ble bakbundet og fikk bind for øynene. De ble så ført ut i en ventende lastebil under streng bevoktning. De fikk ikke ha noen kontakt med hverandre. Dersom det var flere som skulle henrettes, ble selve handlingen foretatt ved at lederne av eksekusjonen hentet to mann ut av gangen. De ble så ført til kanten av graven. Her ble de stilt med ansiktet mot eksekusjonspelotongen og skutt. De gjenværende ble sittende og vente på tur i bilen under streng bevoktning. Det grunn til å anta at det fremdeles er graver i skogen som ingen har funnet. På det kartet som ble tegnet opp over skogen med gravplassene i 1948, angis at det i alt ble funnet 46 graver med 202 lik i felles- og enkeltgraver: 97 russere, 67 jugoslaver og 38 nordmenn. På minnesteinen fra 1963 står det at 205 mistet livet: 43 nordmenn, 101 russere og 61 jugoslaver. Av disse er det 33 ukjente jugoslaver og 86 ukjente russere. Fakta * Fangeleirene i Norge og andre tyskokkuperte områder var en videreføring av et system som nazistene hadde praktisert i hjemlandet gjennom mange år. * Hovedformålet med leirene var å uskadeliggjøre enhver motstand av det nasjonalsosialistiske regimet. * Falstadleiren ble tatt i bruk i oktober 1941, og var den nest største i Norge. * Falstad var en viktig brikke i et svært omfattende leirsystem i Norge under krigen. Omlag 500 leire var spredt over hele landet. * I Norge ble ca. 150 000 norske og utenlandske statsborgere fengslet og satt under tvang i løpet av krigsårene. * I august 1941 kom representanter for den tyske okkupasjonsmakten på befaring på Falstad. * I oktober ble Falstad skolehjem beslaglagt av okkupasjonsmyndighetene, og i løpet av vinteren ble skolehjemmet gjort om til politisk fengsel. Leirsystemet i Europa (ekstern lenke) Konsentrasjonsleire, utryddelsesleire, straffangeleire, tukthus og fengsler. Følg lenken nedenfor for en oversikt over det nasjonalsosialistiske leirsystemet som ble etablert i Europa i perioden 1933-45 (på tysk). Les mer _PRIVATE Y | ØYUM, Ragnar Emil (I1133)
|
| 755 | De bodde på Bøstad til 1858, deretter som husmann på Liland. | Familie: Gulbrand JOHANNESSEN / Magnil Birgitha Christiana MATHIASDATTER (F3812)
|
| 756 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie: Nålevende / Nålevende (F2094)
|
| 757 | De bodde på Fjukstad i Vikna, og hadde fem barn. Y | Familie: Albert Johansen FJUKSTAD / Anna MORTENSDOTTER (F419)
|
| 758 | De bodde på flere steder i Foldereid og Kolvereid. | Familie: Johan Martinius LEIRVIK / Julie DYPVIK (F673)
|
| 759 | De bodde på gården til 1859, deretter på Mærvoll 1859 1864, hvorpå han flyttet tilbake til Tangstad som husmann u. lnr. 23 senere til Unstad. | ARCTANDER, Jorunn Helene (I3818)
|
| 760 | De bodde på gården til 1859, deretter på Mærvoll 1859 1864, hvorpå han flyttet tilbake til Tangstad som husmann u. lnr. 23 senere til Unstad. | Familie: Hans Olaus Christian JENSEN / Bereth Maria CHRISTOPHERSDATTER (F3818)
|
| 761 | De bodde på Geisnes i 1865, flyttet senere til Bogen i Opløfjorden. Y | Familie: Lars JENSEN / Inger JENSDATTER (F993)
|
| 762 | De bodde på Jægermyren i Bergen. | Familie: Kåre GAUSTAD / Anne Margrethe KRISTOFFERSEN (F2498)
|
| 763 | De bodde på Leknes, Vestvågøy, Nordland | Familie: Johan JULIUSSEN / Gunvor Reidun BERTHEUSSEN (F4310)
|
| 764 | De bodde på Lilleeidet. | MYRHAUGEN, Gudbrand Olsen (I1235)
|
| 765 | De bodde på Lilleeidet. | Familie: Christian Andreas BØLGEN NILSEN / Siri Kristine SIMONSVIK (F1235)
|
| 766 | De bodde på Plassen Sponsen ("Sponse" eller "Pettersplassen") under Tveit på Hovland. Petter ble far til 6 barn i ekteskapet med Anna. Ett døde. Henrik var den yngste av barna Y | Familie: Petter PEDERSEN / Anna NILSDTR. BRUNTVEIT (F2481)
|
| 767 | De bodde på Sagbakken i Harran. | Familie: Alfred VEKTERLI / Anna Øyum DOMÅS (F577)
|
| 768 | De bodde på Sjølstad i Foldereid Y | Familie: Sivert Andreas MADSEN / Pauline Kathrine JENSDATTER (F971)
|
| 769 | De bodde på Skaftnesmoen i Foldereid. | Familie: Jens ELIASSEN / Johanna Iversdatter ÅRFOR (F915)
|
| 770 | De bodde på Skaga i Nærøy. Y | Familie: Otte Klausen LEIRVIK / Serianna JENSDATTER (F948)
|
| 771 | De bodde på Skagepladsen i Kolvereid. Han var styrmann. Vet ikke om de hadde barn. Y | Familie: Otte Larsen GRAN / Anne Katrine OLSDATTER (F1016)
|
| 772 | De bodde på Sunde i Kvinnherad. Jakob Kalte seg Saghaug, men det kommer ikke frem i kirkeboka. Han arbeidet på Bjelland hermetikkfabrikk på Sunde. Senere var han murer, og på veiarbeid. | Familie: Gustav Adolf GABRIELSON / Johanne Marie JAKOBSDTR. (F1666)
|
| 773 | De bodde på Tangen under Sundfjord. Ekteparet var barnløst. Men da Judithes søster Cecilia fikk datteren Selma Henriette, var hun ikke så frisk at hun kunne ta seg av den lille. Selma ble derfor adoptert av Judithe og Kristoffer. Og Selma vokste opp hos dem uten å vite hvem som var hennes egentlige foreldre. Først da hun giftet seg, ble hun klar over det! "De holt tett, alle",sier Selma. | Familie: Kristoffer SJURSON / Judithe Margrethe GABRIELSDTR. (F1518)
|
| 774 | De bodde på Torland i Nærøy. Y | Familie: Anders Klausen LEIRVIK / Siri CRISTOFFERSDATTER (F938)
|
| 775 | De bodde på Vestby i Akershus Y | HANSEN, Olga Marie (I347)
|
| 776 | De bodde på Vestby i Akershus Y | Familie: Johan August Peder JENSEN / Dagmar Fredrikke SØRENSEN (F347)
|
| 777 | De bodde på Vestle-Gjersvik, b.nr. 1 (øst for Våge), i Lensmannshuset, som opprinnelig hørte til bruk 2, og var bygget av lensmann Johannes Tvedt. | Familie: Gunnar GJERSVIK / Alice Beate Victoria NESHEIM (F2520)
|
| 778 | De bodde på Vikna | Familie: Ditlev B. FJUKSRAD / Alvilde Kristine JOHANSEN (F437)
|
| 779 | De bodde på øvre Steine. De fikk 9 barn. Navnene Hetmann, Berg, Ursin og Nygaard er egentlig etternavn. Det er ikke kjent om disse navnene fantes i familien tidligere. Slike navn - spesielt populære i Nord-Norge - var vel opprinnelig oppkalling etter prester eller andre viktige personer i samfunnet. Y | Familie: Peder OLSEN / Dorthea Marie URSIN PETERSDTR. (F1532)
|
| 780 | De bodde trolig et par år på gården. Så ble plassen "Olderhaugen" ledig. Hans Andersson Lygre, tidligere svigerfar til Knut´s bror Kristian. Fikk festeseddel i 1830 på det som den gangen ble kalt "Slåttedalen". Da bruk 3 i 1870 ble utskilt fra bruk 1, fulgte halvparten av plassen, den delen som ble kalt "Slottedalen" og "Brakene" med. Resten, der husene sto, var "olderhaugen". Kristiansførste kones søster, Anna og hennes mann Hans Olai bygde nytt hus i nærheten. Denne plassen ble kalt "Fjellandshaugen". Annas gamle mor, AgateJohannesdtr. flyttet vel med dem. ----------------------------------------------- Det kan ha vært sent i 1886 eller kanskje tidlig i 1887 at Knut og Johanne flyttet til Olderhaugen. Plassen ble senere kalt "Knutahaugen" etter Knut. I 1891, da Hans Hansen d. y. overtok bruket, heter det i skjøtet: [Kjøberen pligter naar Gården overtages, til sin søster Johanne Hansdtr. saafrmt hun maatte ønske det at bortbygsle pladsen "Olderhaugen".] Noen bygsel til hennefinnes imidlertid ikke, og heller ingen husmannskontrakt. Knut og Johanne bodde alle sine dager på "Knuthaugen" Fire ugifte døtre overtok etter dem. | LARSEN, Ole Nikolai (I1768)
|
| 781 | De bodde trolig et par år på gården. Så ble plassen "Olderhaugen" ledig. Hans Andersson Lygre, tidligere svigerfar til Knut´s bror Kristian. Fikk festeseddel i 1830 på det som den gangen ble kalt "Slåttedalen". Da bruk 3 i 1870 ble utskilt fra bruk 1, fulgte halvparten av plassen, den delen som ble kalt "Slottedalen" og "Brakene" med. Resten, der husene sto, var "olderhaugen". Kristiansførste kones søster, Anna og hennes mann Hans Olai bygde nytt hus i nærheten. Denne plassen ble kalt "Fjellandshaugen". Annas gamle mor, AgateJohannesdtr. flyttet vel med dem. ----------------------------------------------- Det kan ha vært sent i 1886 eller kanskje tidlig i 1887 at Knut og Johanne flyttet til Olderhaugen. Plassen ble senere kalt "Knutahaugen" etter Knut. I 1891, da Hans Hansen d. y. overtok bruket, heter det i skjøtet: [Kjøberen pligter naar Gården overtages, til sin søster Johanne Hansdtr. saafrmt hun maatte ønske det at bortbygsle pladsen "Olderhaugen".] Noen bygsel til hennefinnes imidlertid ikke, og heller ingen husmannskontrakt. Knut og Johanne bodde alle sine dager på "Knuthaugen" Fire ugifte døtre overtok etter dem. | Familie: Knut GABRIELSON / Johanne HANSDTR. (F1768)
|
| 782 | De boddei Leirvik, Foldereid. | Familie: Peder Kristiansen LEIRVIK / Ingeborg Klausdatter LEIRVIK (F943)
|
| 783 | De bor farsgården "Brenna" i Svenningdal. Y | Familie: Ole Peder NYMO / Hildur Ludviksen ØYUM (F391)
|
| 784 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie: Nålevende / Nålevende (F854)
|
| 785 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie: Nålevende / Nålevende (F2642)
|
| 786 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie: Nålevende / Nålevende (F837)
|
| 787 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie: Nålevende / Nålevende (F839)
|
| 788 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie: Nålevende / Nålevende (F1838)
|
| 789 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie: Nålevende / Nålevende (F617)
|
| 790 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie: Nålevende / Nålevende (F1596)
|
| 791 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie: Nålevende / Nålevende (F2585)
|
| 792 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie: Nålevende / Liv SKOGSTAD (F1105)
|
| 793 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie: Nålevende / Nålevende (F1499)
|
| 794 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie: Nålevende / Nålevende (F2516)
|
| 795 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie: Nålevende / Nålevende (F2548)
|
| 796 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie: Nålevende / Nålevende (F2554)
|
| 797 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie: Nålevende / Nålevende (F2970)
|
| 798 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie: Nålevende / Else STEFFENSEN (F593)
|
| 799 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie: Nålevende / Nålevende (F2633)
|
| 800 | De bor i Bergen. Y | HÅPNES, Olav J. (I1762)
|